Det er fransk og betyr at idag er det forste skoledag, og jeg får ikke sove. Konklusjon: søvn er sterkt oppskrytt, blodskutte øyne er inn.
Av en eller annen grunn får jeg for meg at dette blir en mild versjon av neste år. Neste år blir det angstanfall i senga mens jeg ruller febrilsk rundt i min egen svette og prøver å finne på en god åpningsreplikk. I år sliter jeg i allefall ikke med åpningsreplikken, og jeg har en god anelse om i allefall hvem en tredjedel av klassen min er. Det er litt som reprise fra ungdomsskolen første dag: du kjenner noen, men ikke alle. Vi skal bli kjent vi skal mingle. Herregud, 2012/2013, du skremmer livsskiten ut av meg.
I hovedsak går alt på at klokken er halv to natt til mandag, jeg får ikke sove, jeg er femten år, kan ikke alt om verden, og skal begynne på videregående. Alt skjedde så alt for fort, alt fra jeg tok mine første skritt til jeg brått ikke skal gå mer, men kjøre bil. Snart kan jeg kjøpe røyk i butikken selvom jeg ikke røyker, bare fordi jeg kan. Tenk så mye jeg kan! Og snart skal jeg sette meg på et fly, rundt halve jorda minst. Akkurat nå er ikke den tanken så skummel heller, det er muligens fordi jeg er så trøtt.
Om et par timer står jeg der, med hele verden fremfor meg, møter klassen og får utdelt skolepc klar for enda et år med hardkjør. Det er godt å vite at jeg jobber mot noe i allefall, jobber mot USA. Om et år har jeg antageligvis dratt. Åherre.
Så imens får man bare vente. Eventuelt sove litt. For hva er det å gjøre egentlig? Danse som ingen ser på, synge som ingen hører? Pøh, meg trynende rundt og syngende som en stukken gris er nok litt for god underholdning til å overses.
Det jeg egentlig prøver å si er lykke til alle som har første -et eller annet-dag imorgen, om det er ny jobb, permisjon, skoleplass, ny klasse... Samme det, lykke til. Vi trenger det alle sammen.
Hvordan gikk det? Like skummelt som du forutså? Har på følelsen av at neste år går noen lunde bedre. Ferre kleine folk man må forholde seg til (som man kjenner forsåvidt), og man er alene, ingen andre man må tenke på. "Hello what's your name?"
SvarSlettSelv synes jeg tanken på første skoledag i år var mye mer skremmende enn neste år. I år kjenner jeg halve klassen fra før, og læreren vet vel alt om meg. Det er kjipt, for jeg hadde sett frem til et år der jeg kunne starte på nytt, og gi folk et nytt inntrykk av meg. Både på barneskolen og ungdomsskolen ble jeg veldig misforstått, og nå skulle det liksom bli bra men neeeeii. Derfor ser jeg mer fram til neste år. Det blir DEILIG.
SvarSlettEnig med frøken Ingrid der altså
SvarSlett