Fortsatt lite USA-keen, men bloggen lever jo enda selvom USA-kjærligheten er død. I det siste har mange Explorius-studenter fått søknaden, utenom meg selvfølgelig.
Og dagene går unna, fortere enn alltid, og USA er så langt på avstand at det faktisk er over dammen og ikke på innsiden av hjerteklaffen. Jeg googler ikke lenger "utvenslingsstudent 2012/2013" fjorten ganger i uka, jeg har ikke lyst til å prate med andre utvekslingsstudenter, jeg gleder meg ikke til å fylle ut søknad og jeg har ikke lyst til å dra på infomøte i Oslo den 30. September for utvekslingens skyld.
Hele ideen virker så absurd, helt utenom normalen. Det er som å skulle kappe av seg armen med glede for å gå ned i vekt: det kan virke logisk der og da, men er egentlig er helt idiotisk. Lite visste jeg for fem år siden at idag kom jeg til å ville sitte her i stua med den følelsen her.
I allefall er det helg, og det er enda godt. Kanskje jeg kommer tilbake sterkere en gang, det er bare så mye som foregår nå, med både skole, venner, CISV og alt annet.
Jeg har ikke fått søknad, og heller ikke hørt noe om noen ting. I alle fall ikke noe infomøte. Så ensom er du ikke.
SvarSlettDet var ei jente på skolen min for noen år siden, som gikk musikklinja, men hun skulle på utveksling. Da året kom ombestemte hun seg, for hun likte seg så godt med klassen sin. Det er lov å ombestemme seg. Uansett hva du bestemmer deg for, er det helt OK! :)
Jeg skjønner godt hva du mener, men som hun over her sier, så er det jo lov å ombestemme seg! :-)
SvarSlettMagien vil nok komme tilbake, skal du se ;-)