The word was with God, and the word was God.

In the beginning was the word, the word was with God, and the word was God. Sånn starter bibelen.

Jeg trodde jeg var ateist, så byttet jeg til agnostiker. Etter å hengt i kirka vær søndag igjennom et år trodde jeg jeg var kristen. Ikke at jeg noen gang ville innrømt noe så sært, men på et tidspunkt leverte jeg konverteringen min til kristendommen i ei litta kirke i USA. Southern Nazerene Baptist Church.

Det er noe med mennesker i USA, som dyrker godhet på en helt annen måte enn vi Nordmenn gjør. Som sitter og leser seg til bedre mennesker, og henter veiledning og frelse fra Guds ord hver dag, i lunchen, igjennom apper på mobilen og igjennom God's word daily - en bok med 365 bibelvers - ett for hver dag, for å gjøre seg selv litt bedre. De reiser på misjonsreiser i Guds ord og hjelper fattige og krigsrammede områder, de knytter bånd igjennom kirka, og de er oppfostret på alkoholfri vin og kjeks hvor de spiser og drikker Jesu blod og legme for å oppnå frelse.

Aldri i mitt liv har jeg sittet igjen med en så dyp respekt for mennesker enn etter mitt år i bibelbeltet. Noen tar så klart beltet og binder det rundt halsen på deg, men de fleste gjør en fantastisk innsats både for seg selv og samfunnet med sin gudstro. Flyter på godvilje og guds ord.

Når sant skal sies tror jeg ikke det er en Gud slik vi liker å kjenne ham, med sandaler og sandbrunt hår. På samme tidspunkt skulle jeg ønske jeg gjorde det så jeg også kunne være en del av fellesskapet de opplever igjennom et langt liv. Jeg respekterer det på en helt annen måte, og hadde jeg ikke møtt min fantastiske venninne Madelyn på skolen i USA hadde jeg aldri sett det på denne måten. Mer godhjertet menneske enn hun og sin familie skal man se lenge etter.

Så jeg leter litt her i Norge, men finner ingen som kan måle seg. Tenk om bare alle kunne bruke troen sin til noe positivt isteden.