Trendy å være sliten

Jeg sitter på rom E202 på en av Norges største Videregående skoler. Dagens kaffekopp nummer to står foran meg, og den varme dampen har gått over til en emmen eim av sort gull fra en sur kaffekanne. Foran meg henger klokka. Den røde viseren tikker mot venstre, ett hakk nedover for hver tanke. Ti på halv, ni på halv, åtte på halv. Nedover. For å hjelpe på komforten har jeg med meg et blått pledd, og jeg sitter i en stor fleecegenser for å holde varmen. Stemmene summer i bakgrunnen: latter, apati, en som forteller en historie, og en som snakker om hvem som pulte hvem i helga. Norsk videregående.

Jeg Googler døvt mens jeg spiller 2048. Jeg har enda ikke skjønt greia. "Hvorfor byttet det navn fra manisk depressiv til bipolar" - Google. "bipolar lidelse type 2" - Google. "Hypomani" - Google. Jeg tror som oftest de som tar psykologi i hemmelighet lever for kapittel ti - selvdiagnostisering.*

Klokka er 10:53. Jeg er sliten. Jeg kom hjem for ti timer og 23 minutter siden. Jeg har sovet, kledd på meg, spist frokost, hørt på foredrag og tatt en prøve. Ledelse, makt, konflikt. Indre konflikt, ytre konflikt, intrasenderkonflikt... Forstår du? Ikke.

Jeg sitter her med en indre interessekonflikt. Kroppen er sliten, den vil slappe av. Hodet er slitent det også, misforstå meg rett, men det har plikter. Det må skrive oppgaver, ta prøver, jobbe overtid, studere, være sosial, trene, spise sunn mat. Det har ikke tid til å "slappe av". Hva betyr det egentlig å slappe av?

I det siste har jeg forsøkt å gi litt blanke i å oppfylle alle krav. Jeg tar det viktigste først. Prøver å roe ned - blant annet å gjøre en ting om gangen. Lese bok uten å se på tv og sende meldinger, kjøre bil uten å sjekke sosial media, se på en film uten å tulle med noe annet. Kanskje jeg bør begynne å strikke.

Det er en slags indre kollaps, hvor man multitasker så mye at man er i overdrive. Hvor hodet ikke klarer å konsentrere seg om en spesifikk ting lengre. Hvor kroppen tror du skal løpe marathon når du virkelig skal sove. Sove? Hva er det? Kroppen våkner tross alt minst tre ganger om natten, lys våken, fit for fight.

Det er å ha det slik som dette man blir gal, tror jeg.

* Skriver oppgave om bipolar lidelse.