Om ett år sitter jeg nok i akkurat samme sofaen og spiser godteri. Akkurat det samme som nå. Men det som er annerledes er at jeg antageligvis har tatt Heptatitt-B sprøyta, jeg har antagelig vært på info-møte, og jeg har antageligvis søkt til USA for LENGE siden. For snart skal jeg nemlig søke meg til USA, om en 6-7 måneder slår jeg til og hiver konvolutten i postkassen i håp om å få svar. Det ser jeg for meg blir en veldig spent Frk. Utter. Neste jul er siste jul med familien hvis alt går som jeg vil det skal. Hawaii?
Om TO år sitter jeg kanskje i en sofa et sted langt ute i verden, kanskje har jeg kjæreste som verken har smakt brunost eller fårikål, men som syntes at greia med Valentines-Day er mye viktigere enn jeg har. Kanskje han ikke klarer og si Nora sånn som jeg vil det - nemlig med norsk uttale, og kanskje jeg er supersingel midt i Los-Angeles eller Sheboygan. Hvem vet, egentlig? Hvem vet hvor fremtiden bringer? Kanskje blir det ikke USA?
Men så har jeg nå telt i evigheter - Bare fire år igjen. Tre og et halvt.
"Hei, det er Nora som ringer. Når anbefaler dere å søke egentlig?" "Hvilken klasse går du i da?" "Tiende!" "Ja, nå rett etter sommeren hadde vært best." Jeg hadde ikke begynt i åttende en gang. Jeg var så håpefull - jeg ER håpefull. Jeg håper på å kaste meg rundt i et land som nesten er større enn meg selv, jeg håper for livet.
Kaster terningene.
Jeg slår seks.
Lykke.
USA.
SixflagsUSAchicagoKFCstarbucksairforcemilwaukeesuperbowlupnorthdisneyworldLAkristneforever21USAnewyorkmanhattanneworleansUSAhamburgernattesvermereUSAthunderstormsUSAschooUSAlbusesUSAUSAUSASUAUUSAU...
USA?
...norge?
