Go getter

Hei allihopa!

Jeg har jo det med å stikke innom en gang i blant, selv om det dessverre ikke blir ofte nok. Håper det er et gledelig gjensyn!

Første dag etter vinterferien starter som vanlig. Litt (veldig) trøtt, men ellers fit for fight. Kaffekoppen parat, som vanlig. Kaffekopp nummer to, når jeg tenker meg om. Jeg husker den gangen jeg ikke likte kaffe. Det var en god tid. Mindre brune tenner, mindre sløsing av femkroninger hver dag. Men la gå.

Vinterferien ble ikke som den vanligvis blir: sove til 13 hver dag, ligge i pysjen til 17, høre mamma komme hjem og stress-skifte slik at det ser ut som jeg har vært "oppe" lenge. Jeg jobbet isteden. 6/9 dager. Det er sånt det blir cash av. Og arbeidserfaring. Og utholdenhet. Lenge trodde jeg å løpe var det som var tingen for å bygge utholdenhet, men lite visste jeg at å stå på jobb x antall dager i strekk var mye mer effektivt. Forsåvidt bygde jeg mental utholdenhet, og en god toleranse for å overse både ryggsmerter og flate føtter. Noen ganger lurer jeg på hva jeg tenkte på når jeg fikk meg enda en jobb som består av latterlige mengder ståing og gåing. Akk ve, nå er det tilbake på skolebenken igjen, ergo jeg kan puste lettet ut og sitte lenket til en pult i åtte timer i strekk isteden.

Ellers ser jeg litt på bloggen. I februar 2011 reflekterte jeg rundt det kommende USA-oppholdet. I februar 2012 hadde jeg vært uplassert i 45 dager og ventet på vertsfamilie. I februar 2013 bodde jeg i USA, fikk valentinsgave av vertsmoren min, var på homecoming og fikk foten min most mellom to biler. Spennende. I februar 2014 drakk jeg vin og reflekterte over hvordan jenter baksnakker hverandre.

I februar 2015 tenker jeg over hvor mye jeg har å gjøre.

Trendy å være sliten

Jeg sitter på rom E202 på en av Norges største Videregående skoler. Dagens kaffekopp nummer to står foran meg, og den varme dampen har gått over til en emmen eim av sort gull fra en sur kaffekanne. Foran meg henger klokka. Den røde viseren tikker mot venstre, ett hakk nedover for hver tanke. Ti på halv, ni på halv, åtte på halv. Nedover. For å hjelpe på komforten har jeg med meg et blått pledd, og jeg sitter i en stor fleecegenser for å holde varmen. Stemmene summer i bakgrunnen: latter, apati, en som forteller en historie, og en som snakker om hvem som pulte hvem i helga. Norsk videregående.

Jeg Googler døvt mens jeg spiller 2048. Jeg har enda ikke skjønt greia. "Hvorfor byttet det navn fra manisk depressiv til bipolar" - Google. "bipolar lidelse type 2" - Google. "Hypomani" - Google. Jeg tror som oftest de som tar psykologi i hemmelighet lever for kapittel ti - selvdiagnostisering.*

Klokka er 10:53. Jeg er sliten. Jeg kom hjem for ti timer og 23 minutter siden. Jeg har sovet, kledd på meg, spist frokost, hørt på foredrag og tatt en prøve. Ledelse, makt, konflikt. Indre konflikt, ytre konflikt, intrasenderkonflikt... Forstår du? Ikke.

Jeg sitter her med en indre interessekonflikt. Kroppen er sliten, den vil slappe av. Hodet er slitent det også, misforstå meg rett, men det har plikter. Det må skrive oppgaver, ta prøver, jobbe overtid, studere, være sosial, trene, spise sunn mat. Det har ikke tid til å "slappe av". Hva betyr det egentlig å slappe av?

I det siste har jeg forsøkt å gi litt blanke i å oppfylle alle krav. Jeg tar det viktigste først. Prøver å roe ned - blant annet å gjøre en ting om gangen. Lese bok uten å se på tv og sende meldinger, kjøre bil uten å sjekke sosial media, se på en film uten å tulle med noe annet. Kanskje jeg bør begynne å strikke.

Det er en slags indre kollaps, hvor man multitasker så mye at man er i overdrive. Hvor hodet ikke klarer å konsentrere seg om en spesifikk ting lengre. Hvor kroppen tror du skal løpe marathon når du virkelig skal sove. Sove? Hva er det? Kroppen våkner tross alt minst tre ganger om natten, lys våken, fit for fight.

Det er å ha det slik som dette man blir gal, tror jeg.

* Skriver oppgave om bipolar lidelse.