Wonders

Jeg har aldri vært flink til å blogge regelmessig, så jeg føler igrunn ikke jeg trenger noen unnskyldning. Det er min blogg liksom, samma det, carpe diem, ta det piano. Hadde jeg fått betalt for dette hadde jeg nok blogget mer regelmessig, men jeg vil vel heller tro at innsatsen jeg måtte legge ned bloggen for å få betalt er større enn den innsatsen jeg legger ned på Benzern hills et par-tre ganger i uka. Og betalinga der er ikke dårlig den heller. Kvittering?

Anywho. Blogg. Dere vet jo jeg er lei. Jeg er jo strengt talt lei hele tiden, mener jeg. Neida, det er bare da jeg blogger, og det er det jeg blogger om. Jeg har mye fint i livet mitt også, men det er ikke like interessant. Jeg er tross alt en pragmatisk, ikke minst realistisk (mange ville sagt negativ) idiot, så det får bli som det blir. I de periodene jeg blogger noenlunde regelmessig nærmer bloggen min seg en krysning mellom fitnessblogg og Eirin Kristiansen, og jeg er strengt talt hverken eller. Ikke misforstå, jeg ELSKER Eirin Kristiansen. Hovedsakelig fordi hun er alt jeg ikke er. Positiv, opptatt av klær og motiverende. Haha.

Jeg ser det samme mønsteret hvert år. Blogging istedenfor å lese på eksamen. Vanedyr. Nattinatt. Kanskje vi snakkes snart igjen.