Blue monday

Mandag igjen. Fjerde mandagen i året.

Hvis man tenker i gjennomsnitt antall mandager jeg har igjen fra dags dato til estimert avreise basert på tidligere gjennomsnitt, 23 mandager igjen før jeg forsvinner. 23 mandager til å starte en uke med godt mot. 23 mandager til å gripe uka, til å gjøre det beste ut av det, til å kjempe om å holde hodet over vannet lenge nok til å markere seg som menneske i et ellers travelt samfunn.

Hvordan skal jeg gripe fatt resten av min tid her? Jeg kjenner nå at det viktigste er å prioritere det som betyr noe. Jeg sitter her med så mye jeg ikke trenger, så MANGE jeg ikke trenger. Og så mange jeg hadde kollapset uten. Hvor viktig det er å prioritere de du kommer til å kaste deg i armene på når du kommer hjem, som du kommer til å sitte på telefonen å gråte til, og som du ville vurdert å bli hjemme for bare for ikke å miste dem.

Det er mandag. Sola kjemper seg innover horisonten og gjør kål på nattemørket. Jeg har hatt geografi i førti-tre minutter. Om hva er jeg ikke sikker på. Hva er det som er viktig? Komme seg opp og frem, så klart!

God mandag!

Awkward turtle.

When you feel so tired but you just can't sleep

24 days unplaced.

Vente vente vente. I går fikk vi karakterkort fra første termin VG1. Snittet ble 4.25... Med andre ord, jeg har gått ned ca. 1.1 i snitt. Det er noe som ikke føles bra, men jeg får gjøre det bedre frem mot sommeren.

Jeg vet ikke hva som skjer med meg for tiden, men jeg er så sliten. Eneste jeg bruker tiden min på er å sove, sove mer, og sove litt til. I natt ble det 16 timer på øyet, og jeg kjenner jeg allerede føler for å ta kvelden. For å holde meg våken har jeg begynt å spille Wordfeud (norautter), og innser at vokabularet mitt er mindre enn en hva Jens Soltenberg klarer å hoste opp. Ganske flaut.

Det er lørdag, ingen vil finne på noe, og jeg er skikkelig trøtt. Begynner å bli en standard lørdag.

18 days unplaced

2012

.. At søknaden blir godkjent i USA
.. At vinterdepresjonen slipper
.. At vekta på ryggen forsvinner og at humøret infinner seg
.. At jeg får dra på IYM til Spania i påsken
.. At jeg får et godt snitt for høstsemesteret
.. At jeg får vertsfamilie tidlig
.. At jeg får JC-plass selv om trekninga sier motsatt, og jeg ikke fikk plassen
.. At FrP går opp på meningsmålingene (!!)
.. At jeg får kjøpt meg finfin ny laptop
.. At alle finner ut at jeg er best
.. At jeg får meg visum uten problem
.. At jeg drar på en av de første avreisene til USAhjerte
.. At jeg kommer noensteds fint
.. At jeg får masse pakker fra dere her hjemme
.. At jeg ikke mister venner det er verdt å holde fast i mens jeg er borte

Og ikke minst at det blir det beste året så langt!

Per dags dato står jeg atten dager uplassert i kampen om vertsfamilie. Atten dager jeg har brukt på fredsutdannelse, julefeiring og sykdom. Når man tenker på det er atten dager lenge - og latterlig kort. Tid er virkelig relativt. For å være helt ærlig er det kjempedeilig å vente. Ikke vente på telefoner, på søknad i retur, ikke på e-post fra Explorius - men rett og slett på den siste brikken i puslespillet.

Den 22. Desember 2011 ble søknaden min sendt over til det store kontinent, og siden det har det vært stille. Pinlig stille. Ingen nyheter er gode nyheter, sies det! De har helt rett.

Femte januar dukket SLEP-testen* opp i postkassa. Fra før hadde jeg bare blitt fortalt at den skulle bli tatt, og jeg hadde derfor gått utifra at den skulle tas på informasjonsmøtet sammen med resten av Explorius-barna. Så feil kunne jeg ta - CETUSA krevde allerede nå å få vite SLEP-resultatene mine. Samme kveld som jeg mottok testen satt jeg og lyttet, leste, fylte ut, og sendte inn morgenen etterpå. Ifølge Explorius hastet det - og ifølge meg bør jeg få alt unnagjort så fort som mulig! Enda en ting å krysse av den lange lista over ting som må gjøres før lillemor flyr over havet.

Som sagt venter jeg. Jeg teller ikke dager, timer, sekunder.. Det er til en viss grad uinteressant. Så lenge man er på vei så bør man vel ikke klage? Godt nyttår, dere! Måtte 2012 være starten på noe helt... Ja, noe. Ekstraordinært, kanskje. Lykke til! Jeg venter i spenning!

*SLEP-testen (Secondary Level English Proficency-test) er en test som måler engelskkunnskapene dine. De fleste utvekslingsstudenter er påkrevd å ta denne av underorganisasjonen sin, og tar denne enten hjemme eller på informasjonsmøte med sin organisasjon.

Austria