Meet me down by the railroad track

Jeg heter Nora. Jeg er seksten år, og blander fortsatt Sola og Cola i bursdag. Klistremerker i Hubba-bubba tyggegummi og smågodt utløser fortsatt en gledesreaksjon i hjernebarken. Om jeg er mentalt underutviklet? Kanskje, i og med at jeg fortsatt syntes raping og blinkesko er over gjennomsnittet underholdende.

For alt jeg vet er det en måte å klamre seg fast til barndommen på, knuge litt ekstra rundt pakka med Tom&Jerry kjeks. I det siste har livet begynt å spole så fort fremover: jeg rekker ikke tenke over det en gang før det skjer. Jeg har dårlig tid! Alt rusler forbi, og jeg sitter midt i det uten å fortrekke så mye som en mine. Den sorte enken, det er meg, og jeg spinner meg et nett av uforklarlige hendelser jeg hverken vet hvordan jeg skal takle eller tenke om.

Midt oppi alt dette ligger USA-papirene og skuler bort på meg hver dag. 13 dager til søknaden må være sendt til Explorius. Det er tretten dager jeg ikke har lyst til å bruke på USA: ikke at jeg har noe valg. På en måte skal det bli utrolig godt å reise vekk fra nettet her hjemme, komme seg vekk fra alt. Eneste som gjør det treigt er at karma innhenter alltid de som fortjener det, og nå... Er det godt velfortjent. Jeg drukner, sakte men sikkert, og brått mister jeg taket om svømmeferdighetene mine. Kan noen lære meg å svømme før jeg synker?

Alla tysnad

Alla möjliga tysnade, gulliga.

For et par dager siden (les: bursdagen min) mottok jeg søknaden og fikk underorganisasjonen CETUSA. Etter over fire måneder var søknaden endelig i boks etter jeg halvveis hadde grått på telefonen til Leonie. Tulla selvfølgelig med grininga, men dog. Leonie er i allefall en dame med handling, en av de som svarer ordentlig på spørsmål og ikke kommer med standard-svaret "det kommer, du må bare ha tolmodighet". Samme dagen jeg pratet med henne var søknaden godt plassert i innboksen.

Council of Education Travel, CETUSA, har en av de mest kompliserte søknadene jeg har sett i forhold til f. eks ICES. Spørsmål som "hvordan viser du din empati ovenfor andre, gi eksempler" har jeg faktisk ingen anelse hvordan man svarer på. Alt fra stempel fra skolen, underskrifter fra divserse osv skal jeg presse inn i en stakkarslig måned. Heldigvis fikk jeg utsettelse til 12. November. Studentbrev har jeg ikke tenkt på engang.

For tiden skjer det mye, jeg har fullt opp med venner og skole, og jeg har ingen tid i verden til å jobbe med søknaden. Når jeg tenker meg om har jeg ikke en gang sett den på flere dager. Hadde den bare vært på plass i sommerferien hadde jeg hatt utrolig god tid til å fylle ut, vurdere, og sende inn.

Når jeg får sendt inn søknaden, og alle papirer blir fylt ut får jeg fylle på søknadsguiden her på bloggen. Har tross alt ikke skjedd mye de siste måndtene, bortsettfra at jeg har mottatt alle regninger som har noe med programavgiften, og den ene er allerede betalt.

Videre får jeg slite meg igjennom et par samfunnsfagsfremføringer til, før det bærer inn til byen for å spise Sushi med Ove, og videre til Jonas hvor jeg planlegger å sove et par timer. Det er fascinerende hvor ufattelig lei man kan bli av å være syk.

Så vi snakkes, amigas! Regner faktisk med at det for det meste er jenter som leser bloggen min.

PS: Dere som er med i Utvekslingsstudent i USA 2012/2013 gruppa... I know you love me, XOXOsuperbitch!

Seksten år og verdensmester

Idag har jeg blitt seksten år og verdensmester. Jeg er fuss i alt.

Det er en slags mestringsfølelse det å ha bursdag, enda et år overlevd, enda et år forbi. Hvor nydelig er ikke det?

Gratulerer med dagen til meg! Ellers koser jeg meg med søknaden, hvor sykt er ikke det? Fire måneder med venting, og brått var CETUSA min underorganisasjon.... Kommer snart oppdatering på den ultimate søknadsguide, så prates vi! Åh, er så glad, dere, elsker dere og sånt!

Fikk forresten videokamera av mamma og pappa idag, så dere får nesten vente dere en videoblogg! Hvis jeg tør da. Vi snakkes, lovers!

Endelig en reaksjon

I det siste har mange av Explorius' studenter motatt søknaden, blandt annet de fleste som reiser med Explorius som jeg går på skole med. I går sendte jeg en tredje mail siden Juni om når jeg skulle motta søknaden, og for et par minutter siden ringte Leonie og fortalte at ville motta søknaden enten idag eller imorgen, og hvis ikke skulle jeg ringe henne på torsdag, og da få utdelt en annen underorganisasjon!

Ellers var jeg på infomøte i Oslo den 30. September og møtte mange andre utvekslingsstudenter, blandt annet mine to stalkere Tilla og Stine! Fun, you said? Veldig! Superkoselig å møte dem for første gang, kjempesøte jenter!

Sånn ellers er det lite som skjer, mamma skal bestille legetime, utløpsfristen har gått på CISV IYM: kryss fingrene for at jeg kommer med.

Videre informasjon kommer når jeg sitter med søknaden godt knuget mellom fingrene. Et lyspunkt i hverdagen!