Desember update (medalje om du leser alt)

Hei! Nå ligger jeg i senga og ser på Dr. Phil mens jeg spiser Dundersalt tilsendt fra verdens beste mamma og pappa! Kudos til dere. De siste dagene har gått med til å knaske antibiotika og hostesaft etter et lite besøk på legevakten. Igjen. Yesda, mitt favorittsted! Elsker menneskene, de pirker deg i halsen med vattpinner og deretter dytter de opp i nesa di, du får vente i evigheter på privat rom og får i tillegg fylle ut masse artige papirer! Med andre ord ganske kult! Håper andre har prøvd det også.

Desember har vært ganske stressende. Jeg har jobbet på spreng for å gjøre ferdig alle leksene jeg ikke fikk mens jeg var syk i oktober/november, så det har tatt mye av tiden min.. Venninnen min og jeg har brukt mye tid på biblioteket, til å kjøpe drittmat (...) og kjøre rundt. Det er vel som dere sier, jeg kommer hjem feit. Med andre ord blir det slankings på nyåret.

Skolelunch er vel ikke det sunneste du får heller. Mye Mac'n'Cheese, nachos, burgere, pizza osv. Nå som jeg skrev det ned innså jeg faktisk hva jeg egentlig spiser hver dag. Er det noen som burde vært arrestert på den skolen burde det vært meg for å besøke vending-maskinen litt for ofte. Selv om jeg hadde satt veldig pris på om de tok alle lommetyvene også. Det hadde vært fint. Lunchbuddy og bestevenn.

Dette er venninnen min Lada mens vi var på Braums, en "lokal" kjede her i Oklahoma. Fins vel noen steder sør i Kansas og nord i Texas også, men bortsettfra det er det vel bare i Oklahoma. Skjer litt for ofte at vi stopper her for å kjøpe is.. Eller fries.. Jaja.

Midt i desember dro Pat, Eva og jeg for å se på julelys! Vi kjørte rundt over alt, ned til et lite nabolag i Bethany, bort til Yukon osv. Vi hentet Emma i Yukon og stoppet på Braums for å kjøpe kakao før vi fortsatte ferden. Dessverre har Emma dratt hjem fra USA og er nå trygt hjemme i Danmark! Kommer til å savne henne.. Dette er fra Chesapeake Energy, et strøm-firma her i Oklahoma som omkranser hele eiendommen sin med syyyke julelys i November/Desember! Bare en liten del av dem, men likevel. Det burde nesten være kriminelt av meg som Nordmann å ikke syntes dette er drøyt, meeen.. Det er det ikke.

En eller annen gang midt i desember var det Bedlam mellom Putnam City Original og Putnam City North! Den danske utvekslingsstudenten Eva går på PCO, så vi ble enige om å ha en overnatting hos meg med brasilianske Paula etter kampen alle tre! Pat og jeg dro for å hente Paula, men hun slapp dessverre ikke inn siden det var årets største kamp og hun ikke går på noen av disse skolene.. Derfor måtte hun bli med kontaktpersonen min hjem mens jeg var på kampen!

Jeg endte opp med å stå i The Zoo, som er der hvor elevene fra skolen min står, sammen med norske Beate og et par andre jenter! Temaet var Silent Night, så meningen var at alle skulle være stille med mindre vi scoret.. Etter en stund dret vi i det og bare hylet uansett! Kjempemorro! Som dere ser tapte vi overlegent, noe som var dritflaut. Særlig siden Eva går på PCO og sørget for å gni det inn i ansiktet mitt  en god stund etterpå..

Eva og jeg etter kampen! Som dere ser har jeg på meg det gyseligste antrekket i historien.. Med temaet "Silent night" var det nemlig også stygge julegensre på agendaen. Typisk USA: folk går rundt med sånne gensere på skolen, butikken osv. Det er liksom "stilig", haha...

Eva og Paula sov hos meg! Vi koste oss, spiste pizza og all annen drittmat, pratet en uendelig elv og sovnet pent i to-tiden med litt misnøye fra Paula. Paula var jo lys våken, men både Eva og jeg var helt slått ut etter dagens kamp.. "Jaja, skal bare sove 20 minutter" kom det fra meg og Eva.. Og da de 20 minuttene var omme sov Paula søtt hun også.

Dagen etterpå sto vi opp, spiste, for så å lage S'mores i peisen. Nå har det seg sånn at vi ikke er så særlig til friluftsmennesker noen av oss, så det passet oss fint å grille S'mores på gassgrill isteden. Jeg ser muligens ikke alt for entusiastisk ut, men jeg var nå det altså. Bare litt trøtt etter mine få timer med søvn ved siden av et stk aktiv-om-natten brasilianer. Skulle ønske jeg kunne lage S'mores hjemme også, men vi har jo ikke Graham Crackers. Det er en type kjeks med kanel og sukkerstrø på, som smaker supergodt med resten av innholdet. Nemlig nutella (egentlig Hersheys sjokolade, men siden ingen av oss liker det..) og smeltet marshmallows! Smeltet på kleshengere.. Jaja, man tager det man haver.

Fra Lørdag til Søndag sov jeg over hos Paula! Vi slappet av litt hos henne og pratet med Mrs. Brown (Paulas vertsmor) før hun kjørte oss til kjøpesenteret hvor vi skulle på kino! Paula og jeg altså. Vi tusler litt rundt for å lete etter tidenes lekreste skinnshorts som paula ønsker seg (og som jeg har, hehe) før vi gikk bort mot kinoen! Der møtte vi på en annen utvekslingsstudent, Aldreina fra Tyskland, fra skolen min! Hun skulle se en annen film med sine venner. Vi så på Life of Pi, og begge ble slått i bakken! Åh, verdens fineste film. For de som ikke har sett den enda/lest boka, så handler det om en Indisk gutt som blir skipbrudden i en livbåt med en Zebra, en Hyiene, en Orangutang og en Tiger. Filmen handler i utgangspunkt om hvordan han overlever med og temmer Tigeren i løpet av alle disse månedene han er til sjøs. På veien hjem igjen fikk vi gratis Cupcakes! De smakte ikke særlig godt, så vi endte opp med å kaste de så fort vi hadde rukket å tatt et bilde. Jenter ass.

De siste ukene på skolen var mildt sagt forferdelige. Ikke at noen var slemme eller noe i den dur, det var bare ulidelige mengder med lekser, prøver, quizzer, tester, presentasjoner, innleveringer, flashcards og hvem vet egentlig. På et punkt visste jeg vel såvidt mitt eget navn, men kunne de første seksten presidentne på rams. Neida, det er tull, det kan jeg jo ikke.

Før skoleslutt til jul har man dessverre store prøver i alle fag kalt finals. Jeg ville sammenlignet det med tentamen, bortsettfra at den varer en og en halv time og går over alt du har lært siste halvåret. Altså ikke som i Norge hvor det er å skrive en liten stil og gjøre noen grammatikkoppgaver.

Jeg kan vel innrømme det var flere netter jeg ikke var i seng før langt på natt når jeg satt å skrev ferdig presentasjoner osv. Herregud, for et liv! Se på meg nå, mamma! Nei, det ville du vel ikke trodd. Det ville forsåvidt ikke jeg heller, og hadde det ikke vært for at vi får karakterer på alt vi gjør hadde jeg nok ikke gjort dette heller. Ikke for å glemme det faktum at jeg bor med en gammel engelsklærer som har oppdratt to sønner igjennom tolv år med skolegang.. Wops.


Her er Lada og jeg på vei igjennom Sonic, en drive-in fastfood-greie (typ McDonalds egentlig) hvor vi bestilte oste-fries, cheddar-baller, mozarella-sticks, burgere og drikke. To dager før finals og relativt depressive. På Sonic kjører de forrsten rulleskøyter ut til bilen din når de leverer maten. Hvor fett er ikke det? Se for deg det i Norge liksom. På vinteren blir det skøyter.

Vi kjørte til Lake Hefner, satt ved dette fyret, deppa over livet og spiste i ca. to minutter før Oklahoma-vinden ble uutholdelig og vi dro tilbake til biblioteket hvor vi "leste" et par timer. Altså jeg skypet med Sara og hun FaceTimet med en god kompis av oss.

Jeg fikk ferie Onsdag før julaften, og dagen før der hentet Pat og jeg Olivia fra flyplassen. Olivia er en ny utvekslingsstudent fra Tyskland som nå bor her i skoledistriktet mitt. Altså, fire hus nedenfor hvor jeg bor nå.... Hun bodde her et par dager, og vi dro på shopping, pratet masse og farget håret. Enda en grunn til at jeg ikke har blogget (hehe). Olivia kom fra en kjip situasjon hun også, så jeg håper hun finner seg vel til rette her! Vertsfamilien hennes er helt herlig og jeg skulle ønske de var min vertsfamilie! Men jakten pågår, det hastet mer for henne! Kjempesøt jente!

Dagen etter Olivia kom dro vi i kirka med Madelyn, Juliana og et par andre venner av meg! Vi dro på en Mexicansk restaurant og spiste og koste oss før vi satt kursen mot kirka. Kirke her i USA er jo veldig annerledes enn hjemme i Norge. For det første ligner det ikke på en kirke i det hele tatt, for det andre er de som går der ti ganger mer kristen enn en som går i kirka på jul er hjemme. Personlig er det nesten så jeg føler meg ukomfortabel når de begynner å heve hendene og mumle "hallelujah" under pusten sin osv, men det er vel sånn det er her. Personlig har jeg blitt helt forvirret av det hele. Det ene minuttet tror jeg jeg er blodkristen, det andre minuttet er jeg brått like lite troende som en gjennomsnittlig nordmann igjen. Heldigvis er det ingen som presser på meg religionen sin som jeg regelmessig er med, men det er litt sært altså. 

Senere dro vi på Braumst (is-sjappa) hvor vi spiste is og pratet en god time! Syntes det er greit at Olivia får bli kjent med litt folk før skolen også, slik at det ikke blir for grusomt å begynne på ny skole. Viste henne rundt på PC North den siste dagen før skoleslutt, og det var visst veldig annerledes fra den skolen hun hadde gått på i California.

Jeg har tilbrunget julen i Tulsa, som var ganske annerledes enn norsk jul! Jeg er usikker på om det er tabu å prate om i fare for å skremme fremtidige utvekslingsstudenter, men på et punkt på julaften la jeg meg på badegulvet å grein før jeg fiksa på sminken og gikk tilbake til festen. Eller, sammenkomsten.. Brettspillinga. Familien til vertsmoren min her i USA feirer i alle fall ikke julaften, noe jeg har forstått andre ikke gjør heller. Vi spiste biff (nesten ribbe i alle fall.. heh), koste oss, hørte på musikk og pratet til halv syv neste morgen.. Wops?

Julaften.. På dagen. På kvelden ble det joggebukse og hettegenser. Er man i USA får man gjøre det som en vaskeekte Amerikaner! Altså være litt boms iblandt! Sønnen og svigerdatteren til kontaktpersonen min hadde kjøpt seg nytt stort hus, så det var mange mennesker og stor fest hele jula.

Lille baby Sam! Åh, fikk så lyst på baby! Men bare nesten..

Dagen etter våknet jeg av at Rowan (4) sto oppi sengen min, "but Nora.. Wake up... Open presents!!!".. Jeg som hadde fått tre timer på øyet var vel ikke så glad, men lillejenta var jo ganske sjarmerende hun også. Prøvde meg på en liten "ja, gå ned du, så kommer jeg snart", men så bare... "but its far. I can't get down...." haha, the thrills of a bunk bed. Så gikk vi ned, hvor jeg så klart sovnet på sofaen. (I likhet med alle andre over fjorten) Peisen vår hadde fjorten julestrømper på seg, så det tok en stund å få de ned og få delt de ut.. I julestrømpa ventet masse godteri, en te-kopp, sånn fiffig snurresugerør og litt annet dill. Syntes det er fantastisk slik familien til kontaktpersonen min har tatt meg imot på! Jeg bor jo ikke her på permanent basis, men de har vært helt flotte både på thanksgiving og nå til jul. 

Senere åpnet vi pakker hvor jeg fikk marsipangris, Aahlgrens biler og Dyrebeskyttelsen Fredrikstad og Omegn kalender av mamma og pappa, pluss litt annet jeg hadde fått tidligere! Av kontaktpersonen min fikk jeg fuktighetskrem, drikkeflaske med logoen til skolen min og en slags duftspray. Av hennes svigerdatter fikk jeg to kjempefine smykker! Og det var den jula. Sånn går det visst når man ikke har vertsfamilie, så må si jeg er veldig takknemlig! Kan likevel innrømme at jeg blir litt sjalu når jeg hører fra de andre utvekslingsstudentene som fikk iPad mini, Taylor Swift billetter osv av vertsfamiliene sine... Oh well oh well, det er som det er! Julen var i alle fall kjempefin, med unntak av litt hjemlengsel.

Skypet med mamma og pappa (og resten av familien) på julaften, og ble godt plassert på min faste plass (vel, pc'n) rundt bordet hvor vi spiste middag. Innser hvor mye jeg savner familien min!!!! Verdens beste familie, iiih. Snart kan jeg si jeg ser dem "i år"!!

himmel och helvete

Så satt jeg her, med klementin-lukt på fingrene og te-koppen i handa. Det er syttende desember, det er jul, og jeg er i USA. Når jeg tenker over det minner det mye om fjordåret, hvis man ser bort ifra den geografiske posisjonen. Den store forskjellen er hvordan jeg vokser: hvordan jeg forandrer mer, og hvordan og hva jeg lærer. Utveksling er ikke bare et år i mitt liv, men et helt liv på et år. Så skjørt, kort, og helt fantastisk. Himmel.

For fire måneder siden sto jeg på Gardermoen med kofferten i hånden, mor og far stående igjen i sikkerhetskontrollen, og jeg gikk på med godt mot. En ny verden åpnet seg, jeg eide ikke tvil, men var ei heller sikker på meg selv. Da jeg i øyekroken skimtet mamma og pappa for siste gang lurte jeg på hva i all verden jeg drev med. Jeg trodde jeg visste hva slags eventyr jeg bega meg ut på, men i ettertid ser jeg at jeg hadde svært liten innsikt i hvor mye styrke det trengtes for å dra, for å oppleve, og ikke minst for å fullføre. Jeg er så stolt over meg selv: hadde jeg visst hva jeg bega meg ut på hadde jeg nok ikke reist igjen. Likevel er jeg så ufattelig fornøyd med min egen beslutning.

Aldri hadde jeg visst hvilken styrke det virkelig krever, hvor utfordrende det til tider kan være, hvor nedbrytende og hardt det virkelig er, og hvor stålsatt man må være mentalt for å klare seg. Som å bli kastet til løver og det eneste man kan gjøre er å løpe. Når man skriver under kontrakten om å dra på utveksling er det mye man signerer på, godtar, men det er ingen paragraf med garanti for å få det året man forventer seg. Jeg kan skrive under på at dette har vært de fire mest utfordrende månedene jeg noen gang har gitt meg ut på: fire vonde, lange måneder. Det er viktig å innse at det er en risiko. Utveksling er flott - med en ekstrem fallhøyde. Læringskurven har vært bratt, men mest har jeg lært om meg selv.

Jeg er sterk. Jeg er stolt. Jeg gjør noe ikke mange kan. Jeg holder hodet høyt. De siste par månedene har jeg hentet frem styrke jeg ikke før har visst jeg har hatt, jeg har måttet kjempe for meg selv uten et sikkerhetsnett rundt meg, og ikke minst har jeg vist for alle at jeg har viljestyrke nok til å kjempe mot en hel verden. Jeg er i stand til å takle hva enn jeg får servert.

Ikke minst er jeg takknemlig. Takknemlig for Explorius, for CETUSA, for min flotte kontaktperson her i USA, Pat, som har hjulpet meg mens det har vært vanskelig. Ikke et øyeblikk har jeg følt meg utrygg eller usikker i deres hender. Jeg hadde alltid tenkt på det hele som en slags spøk, men når det virkelig gjelder er det kontaktpersonen og organisasjonen din som stiller opp, som har mulighet til å ordne opp for deg. Tenk på det.

Jeg har vært så utrolig heldig med min kontaktperson Pat, som jeg også midlertidig bor hos. Den første personen her nede som virkelig har fått meg til å føle meg trygg og ivaretatt, som er engasjert, interessert og ikke minst involvert i mitt liv. For første gang var det noen som satt mine interesser først, som pratet med meg, og ikke minst lyttet til hva jeg hadde å si. For første gang har jeg et hjem jeg gleder meg til å komme hjem til, en foreldre-person jeg gleder meg til å se hver dag, som jeg elsker å finne på ting med, og ikke minst som jeg setter mer pris på enn hun noen gang kan vite.

Når jeg tenker over det hadde jeg vel tatt det samme valget igjen. Jeg har aldri opplevd en slik sjokkforandring i meg selv, og på visse punkter klarer jeg så vidt å kjenne igjen meg selv for bare ussle fire måneder siden. Jeg ser hvor heldig jeg er i denne verden, hvor heldig jeg er med verdens beste foreldre som støtter meg, en herlig familie som aldri har tvilt et sekund på meg. Takk.

Det er femten dager igjen av 2012. Jeg sitter her i Oklahoma City, med mandarin-lukt på fingrene og te-koppen i hånden. Jeg smiler: den siste måneden har vært slik et uvekslingsår skal være. Venner, familie-liv, trygghet og glede. I blant må man vel vente på noe godt, eller gå igjennom en hard periode for å få det bedre. Det var definitivt verdt det. Det er femten dager igjen av 2012, og det skal avsluttes med et brak. Med takknemlighet, med glede, med gode venner og nytt håp.

God jul.

Winter Formal

Lørdag, 1 desember var det Winter Formal på skolen min, noe som tilsvarer noe alà Norsk juleball, bare ti ganger mer spektakulært. I tillegg var det bursdagen til fineste Beate som er Nordmann nr. 2 på PC North, så det var det også bare å feire!

Dekorasjonene på Winter Formal er helt sinnssyke: isteden for å sette elevrådet (Sun-reps) til å gjøre dekorasjonene med et budsjett fra skolen er det foreldrekomiteer som bruker egne penger som blir satt til å dekorere skolen. Foreldrene er jo med frivillig, så naturligvis er de mer engasjerte. De kommer med juletrær, gatelykter i smijern, falsk snø, rådyr, røde løpere, bueganger og sjokoladefontener. Oh my herremalla - det er det fineste jeg noen gang har sett. I mitt liv. Juleballet på Gressvik med et par oppblåste ballonger, serpentiner og Haribo-mix har virkelig lite å stille opp med.

Vi var på Winter Formal et par timer, tok masse bilder, danset og koste oss! Dette er Kaleb, meg, Lada og enda en jente! Lada og Kaleb er bestevennene mine her nede, verdens søteste!

Verdens beste Kaleb!

She rachet

Hei! Det er ikke så mye å oppdatere om for tiden, så går litt sakte i svingene her på hjemmesiden min. Føler det er skole, skole og mer skole som står i fokus: lekser til sent på kveld, eller å sitte å spille brettspill med kontaktpersonen min, se litt på TV ++.. Vi er inne i den siste karakter-givende perioden på skolen før winter-finals, så det er bare å jobbe på. Jeg er jo så heldig og ligger bak på alt alle andre driver med også, så jeg har ikke akkurat en fordel der. Har i grunn ikke hatt så mye hell med meg hittil i denne utvekslings-opplevelsen. Leit det der.

Dette er A.J i første timen min som er Teen Leadership.. Her gjør vi ingen ting om dagen: leksa har vært å ta med juletre pynt til juletreet vårt, og julelysene er nok til å gi en frisk person et epileptisk anfall! Men hyggelig å ha venner i timen i alle fall! Lua mi hadde han visst lånt her.. Haha.

Dette er bestevenninnen min Lada! I morgen er det Winter Formal, og hun spiller dessverre to roller: bestevenn + date! Vi bestemte oss for å droppe guttedrama å heller dra oss to! En venn av oss, Kaleb, blir også med, så da får det bli et slags polygami opplegg isteden! Gleder meg kjempe masse, og skulle ønske jeg hadde et kamera for tiden å ta bilde med! Så får nøye meg med iPhonen å håpe at Lada husker kamera! Skal kanskje flytte inn til henne som vertsfamilie videre, så må nesten se hva som skjer. Livet er artig.

Nattinatt! Mens dere koser dere på Lørdags morgen blir det brevskriving til han kjæreste Obama på meg.. Det får være det og!