Oklahoma home

Hver dag sitter jeg og drømmer meg bort til røde landeveier, en ekstrem hete, Carrie Underwood og Calf fries. Det er som omvendt hjemlengsel, eller bare hjemlengsel-hjemlengsel. Oklahoma er hjem. Å kjøre nedover Rockwell på vei til Henry er hjem, å sitte på skolen i stormvarsel er hjem. Hvorfor drar man på utveksling egentlig? Man blir jo så rotløs.

 Jeg sitter å ser på billetter på Supersaver hver dag, og hadde det ikke vært for at jeg er lut-blakk og det faktum at jeg begynner på jobb snart hadde jeg tatt meg turen hjem til familien allerede. Det er jo litt rart å ikke våkne opp til at søster blaster Justin Bieber eller å komme hjem til vertsfar som tvinger meg til å skrive rare ting på bucketlista mi.

Neste år skal vi på Ichens, verdens beste kyllingrestaurant, vi kjører sene turer til Pops og kjøper bacon-brus, vi drar til Lake Hefner å kjører longboard, og ikke minst skal jeg krangle litt med vertsbror. Dere vet, sånn som søsken gjør.

Alle blir så forvirret når jeg sier genseren jeg har på er søstra mi sin eller at broren min er grinete. Du er jo enebarn? spør de hver gang. Neida, jeg har en familie på fire søsken og fire foreldre. Bare to av de er norske. Sånn er det vel når man reiser på utveksling.

Så hvis noen vil hjelpe til på Oklahoma-fondet mitt er det bare å skrike ut, og frem til det får jeg vel bare fortsette å spare og drømme om røde landeveier.

Peace!

Pop a molly, I'm sweatin (I'm kidding, its just the sun)

Jeg prøver jevnlig å skrive innlegg på bloggen uten å komme noen vei. Jeg rabler ned et par linjer for så å finne ut at jeg ikke hadde så mye å si likevel: er det ikke typisk? På en måte tenker jeg at det kan være sommeren, jeg får jo tross alt ikke så mange nye impulser som man trenger for å skrive en blogg, men det er nok litt min skyld også. På den andre siden tenker jeg også at det har noe med at jeg ikke har vært påkrevd å skrive noe i noen som helst sammenheng på over et år. I USA var det "fyll inn ordene" og multiple choice, med andre ord ikke så mye hjerneføde. Så jeg prøver enda en gang på dette tafatte bloggprosjektet.

Jeg står daglig ovenfor flere dilemmaer, som blant annet å starte ny blogg, legge ned bloggen (så går det så klart to dager før jeg har lyst til å blogge igjen), drøye den enda litt til, som jeg ikke har drøyet den lenge nok. Og så videre og så videre. Dere skjønner greia. Så jeg prøver igjen.

For et par uker siden, 4 Juli hadde jeg endelig velkommen hjem festen min! Altså, jeg finner gjerne hver unnskyldning til å ha fest (...), men det var jo gøy likevel. Caroline, en kjempegod venninne fra Horten som også hadde vært på utveksling kom til meg fra dagen før, hjalp meg og lage Jell-O Shots og generelt ordne til festen. I ekte USA-stil hadde jeg gått til innkjøp av alt mulig 4th of July skrap før jeg dro hjem, så temaet var åpenbart amerikas uavhengighetsdag.

Gjestene kom og gikk, og hele huset var typ bombet. Kjøkkengulvet var så seigt at du skulle tro man hadde helt ut karamellsaus med vilje, noen hadde spydd ned trappa og uten å overdrive tror jeg du kunne finne flasker og øl-bokser i hagen til naboen. Sorry about that. Tror det var like greit jeg sto opp 05:00 og tok rydderunden før noen andre fikk sett det der...

I alle fall koste jeg meg masse, og merker det er deilig å være hjemme igjen selv om jeg i det siste har begynt å merke savnet etter Oklahoma, familien, kontaktpersonen min og ikke minst vennene mine. Ting har virkelig forandret seg her hjemme, og selv om man er klar over det før man kommer hjem er det likevel veldig ekkelt når man først er tilbake. Det går så klart bedre for hver dag, men du vet!

Dagen etter dro Caroline og jeg til Sarpsborg for å stikke hull i Caroline. Rettere sagt skulle hun ta seg Tragus, men for en pingle som meg er tortur tortur. Caroline lå og lo og spurte om de var ferdig, mens jeg på et tidspunkt trodde jeg holdt på å besvime. Lurer nesten på hvordan jeg kom meg til USA så redd jeg er for nåler. Utrolig nok stakk Caroline mitt andre hull i øret noen timer senere. Ble brått litt modig jeg også. 

Et par dager senere inviterte Stephan til grillkveld og bading, så Herman og jeg dro på oss badebuksa og satt kursen for Østfolds minst bebodde tettsted bestående av fire kyr, en sau og en bonde. Tenker alle er inneforstått om at det er Råde det snakkes om innen nå. Vi møtte opp med Jacob og Stephan, grillet og koste oss. Mais på kolbe, Squash-skiver, grillribbe, salat og masse annet godt! Det beviste seg også at Stephan og jeg er tidenes Strawberry Daquiri makers, særlig etter den Herman og Jacob disket opp ved en senere anledning. 

Deretter ble jeg kastet ut i bassenget da jeg prøvde å redde katten til Stephan fra å bli druknet av Jacob (...) så nå er vi ikke venner lengre. Joda, vi er det, men ikke like gode venner før jeg har tatt hevn :-) Ikke bitter, for all del. Bare litt. Det var tross alt veldig kaldt vann.

Ellers har jeg vært på båttur med fina Carolin(e) og familien hennes nedover svenskekysten! Jeg ble hentet på Hvaler (søndag), hvor vil tilbragte to netter, for så å fortsette ned til Grebbestad og Smögen! Allerede på torsdag var vi leie av båtlivet, begge to med litt vond rygg, så Caroline og jeg satte kursen hjemover! Sverige er i alle fall kjempefint, og med litt utpekelse fant jeg ut at skal jeg noen gang tenke på å gifte meg drar jeg bare til Smögen og finner en kjekk, Svensk gutt. Ikke for å ha planen klar.

Siden dro jeg i forlovelsesfest til Berzi's søster Hozan, hvor jeg i grunn ikke kjente mer enn typ fire personer. Likevel syntes jeg det var kjempemorsomt å se en annen type feiring enn det vi har i Norge, og dommen er klar: Nordmenn er kjedelige. Sitter og spiser en formell middag og prater tomprat mens noen holder noen kleine taler og alle gremmer seg over sanger som ikke rimer til musikk vi så vidt husker fra barndommen eller som bestemor sang på sine demente dager før det gikk hen alt sammen. Så satser heller på et kurdisk bryllup den dagen jeg skal gifte meg selv, samme om brudgommen er Norsk eller ei.

Og sist men ikke minst har jeg vært på vannet med verdens beste pappa. Vi har den beste sommeren på seksti år i følge VG (ikke alltid en sikker kilde, men la gå), og det merkes virkelig. Gradestokken står konstant på 27C, og selv om vi har hatt én halvgrå dag har det ikke lagt en stopper for godværet, for i dag sitter vi ute igjen.

Vi fylte opp bensin, handlet litt mat og satt kursen mot Viker og båten. Det er lite som er penere enn skjærgården rundt her, og vi tøffet rundt i Hankøsundet, tittet etter Kongen på Blokksberg, dro ut og hilste på en del gamle venner som satt og koste seg på strandhuset sitt, før vi tok turen ut og fisket. Perfekt dag!

Vi kasta agnet uti, og dro opp. Hvitting på hvitting. Takk gud vi kjøpte agnsild, for dørja kom det ikke noe på. Sikkert litt smålig treigt at jeg brått skal virke opptatt av fisking, men på en måte er det jo en vital del av barndommen min det også. Opp og ned, dra opp, null agn, null fisk, sette på på nytt. "Pappa, pappa, jeg har fisk!! Du må ta av!" og sånn går det enda. For ikke sjans i havet om jeg tar på en levende stor fisk.

I ti-tiden dro vi opp til farmor og rensa fisk. Av med hodet, av med halen, snitte buken, ut med innmaten. Gud hvor gammeldags jeg er til tider, men det er vel det som kalles å bonde. Dagen etterpå dro vi på middag hos farmor, pappa og jeg. Jeg og farmor spiste hvitting, og pappa fikk fårikål. Dessverre spiste jeg ikke fisk på en slik måte farmor ville (.....herregud) så da ble jeg henvist til fårikålen jeg også. Ikke at jeg klager.

Ellers snegler dagene seg sakte vekk. Alt for sakte i min smak. Egentlig vil jeg til syden med Caroline, men er man blakk så er man blakk. Jeg skal på jobb-opplæring 4-7 august i Finnskogen, og på FrP-greier den 9. August, så det er jo noe som skjer forrover. Frem til det har jeg valgt å legge timeplanen ganske åpen, sånn bortsettfra at jeg slaver på gymmet i tide og utide. Man blir sliten av å ha planer hele tiden, og sliten av å ikke ha det. Noe som resulterer i at jeg sover ca 12-14 timer hver natt, noe som heller ikke kan være sunt.

Vi snakkes.

ps: kan noen hjelpe meg med bloggdesignet please det er så sykt stygt jeg får angstanfall

Svar på spørsmål

Hei! På tide jeg svarer på spørsmålsrunden. For å holde orden i vertsfamiliene mine blir det skrevet (1), (2) og (3) etter dem så dere vet hvem jeg snakker om.
(1) - Vertsfamilien jeg flyttet fra
(2) - Kontaktpersonen min Pat, som ble overført som min vertsfamilie
(3) - Vertsmor Linda, vertsfar ben, Kyle(21), Chris(19), Mitchell(17) og Lori (17).

Hvorfor byttet du vertsfamilie? Jeg følte meg ikke trygg i vertsfamilien min(1), skolen sendte varselmelding til kontaktpersonen min og opplyste om at denne familien på ingen måte burde ha et barn boende hos seg, pluss foreldrene mine ønsket ikke at jeg skulle fortsette å bo i denne familien. Et sikkerhetshensyn, og det faktum at jeg var nære på å reise hjem fordi jeg ikke orket mer. Hvordan taklet du krangler med noen i vertsfamilien? Jeg kranglet i grunn aldri med noen av vertsfamiliene mine, bortsettfra én krangel med vertsbror Mitchell(3) i mai en gang.. Det var egentlig utrolig kleint, da vi krangla over SMS (amerikanere ass), men hjemme så overså vi hverandre totalt. På et punkt tok vertsmor med seg Mitchell, Lori og jeg på lunch og begynte å legge ut om at hun syntes det var så trist at barna hennes skulle krangle på denne måten og at vi skulle lage en stor bolle med kjærlighet eller noe sånt. Svinekleint, men det gikk seg til, og vi var bestevenner uka etterpå! 

Angrer du på at du dro på utveksling? Både ja og nei. På en måte skulle jeg ønske jeg hadde blitt hjemme fordi jeg hadde så utrolig mye bra gående for meg når jeg skulle dra, men på den andre siden ville jeg aldri vært utvekslingsåret mitt foruten. Man modner utrolig til og man lærer seg å sette pris på det man har. Var det noen kjærester på gang i usa? Haha ja, jo, det var vel det... Dessverre så 1) Var det ikke lov å ha kjæreste (organisasjonsregler) og jeg var ikke helt klar for et forhold da jeg enda tenkte en del på en her hjemme i Norge. Men jeg hadde kjæreste på et punkt, ja. Hva var det mest negative med amerikanske ungdommer? De baksnakker så fælt og lager drama for alt, ikke minst blåser alt ut av proporsjoner. Jeg og Beate (Nordmann2 på skolen) fikk jo gjennomgå vårt med rykter, ja. Hva var det desidert beste og verste med oppholdet ditt i USA? Både det beste og verste var egentlig å flytte ut av vertsfamilie 1. Best fordi jeg endelig var ute, verst fordi jeg hadde aldri sett for meg det skulle bli såpass dramatisk, både der og da og i etterkant.

Hvordan var det å møte familie 1. i etterkant? Vi møtte faktisk aldri på hverandre direkte etter jeg flyttet ut, noe jeg gjorde en god innsats for å unngå. Jeg så de derimot to ganger: gamle vertsmor i bilen ved siden av i et stopplys, og vertsfar som fylte bensin på 7/11. Så da ble det jo bare å kjøre videre. Derimot trodde jeg jeg så vertsmor 1 på Walmart en gang og fikk halvveis hjerteinnfarkt.  Kunne noe vært gjort fra byrået du reiste med sin side for å unngå det som skjedde? Det kunne vel alltids det, men det blir for dumt å tenke på nå. Jeg syntes på ingen måte det er CETUSA sin feil, og jeg fikk all den hjelpen jeg måtte trenge til å flytte ut og ble passet på igjennom resten av året mitt så alt skulle gå bra for meg. Merket du at det var noe med familie 1. som ikke stemte de første ukene? De var 1,5 time for sen til å hente meg på flyplassen grunnet vertsmor sminket seg (...), de hadde ikke redd opp til meg så vi måtte kjøpe sengeteppe osv dagen jeg kom, jeg sov på kosestua de første tre ukene fordi jeg ikke hadde noe annet sted å sove, og vertsmor og vertsfar hylskreik og krangla med hverandre hele første uka mens jeg satt kleint inne på rommet mitt, pluss hele huset var helt bomba. Definisjonen "bomba horehus" har aldri vært mer passende.

Hvor mye kostet turen totalt, hvor mye fikk du i stipend? Jeg fikk ca 52 000,- i stipend og til sammen ble det vel brukt ca 140 000,-. Men det er bare meg og mitt overforbruk... Hvem kontaktet du aller først da du startet å søke? Jeg sendte interesseskjema via Explorius' nettsider. Når startet du å søke? Februar i 10 klasse. Altså Februar 2011. Føler du at du ble tatt godt hånd om da du måtte bytte familie? Ja, det er det beste jeg har blitt tatt hånd om siden jeg kom til USA. Hvor mye brukte du i gjennomsnitt i lommepenger i mnd? Noen måneder var det 10k, andre måneder 2k, så det varierer jo veldig. Sats på ca 5k i mnd, det går myyye penger. Betaler familien mat (middag hjemme, mat i kjøleskapet osv..) og strøm eller må man betale slike ting selv? Familien sponser kost og losj, det skal ikke du betale noe for. Må du det vil jeg anbefale å kontakte kontaktpersonen din og flytte ut på grunnlag av at familien ikke har råd til å ha det.

Hei jeg skal begynne på Fredrik II til høsten.. Er ikke det samme skole som deg?
Jeg vil på utveksling 2. året, men blir nervøs når jeg hører historier slik som din..
Kjenner du noen på Fredrik som hadde en god opplevelse? I så fall, hvem? Kunne tenke meg å spurt flere :)

Joda, jeg går på Frederik II vettu! Du må ikke ta utgangspunkt i at det går sånn her med deg også - i hovedsak har jeg jo hatt et helt greit år og har en vertsfamilie jeg er veldig glad i. Begynnelsen var bare veldig røff. Så ikke føl deg redd for å dra på utveksling! De fleste på Frederik II hadde en god opplevelse, blant annet Henriette Solbakke Jørgensen, Frida Skipperud Skarpeid, Mia Marlene Tønnessen, Gro Martinussen osv.

Kan du lage en "pakkeliste" til kommende utvekslingsstudenter? bare sånne generelle ting altså :) Dra over med tom koffert! Neida, haha. Pakk et par ukers verdt med undertøy, en hettegenser, en tynn jakke (olajakke e.l), 2-3 par jeans, shorts, et par t-skjorter, et par gode gå-sko, et par ballerinasko, toalettsaker og gaver til vertsfamilien. Kjøp heller der borte. Ble du bedt ut på date? Isåfall, dro du? Hvordan var det? Haha ja, jeg var på et par tre-fire-fem dater faktisk. Hvor mange jeg ble bedt ut på vet jeg faktisk ikke. Men det var da koselig det, det beste var vel den daten jeg trodde var ganske "casual" og typen kom i pick-up trucken sin med cowboy hatt, boots, cowboyslips og bootcut jeans. Det var rimelig kleint, ettersom han viste seg å være en av de mest konservative typene jeg var borti i løpet av året mitt. Wops? Hvordan var det å møte vertsfamilien første gang? Var det veldig kleint/skummelt?.. Jeg var veldig spent når vi gikk ned for landing i OKC, men når jeg da måtte stå der alene i 1,5 time var jeg egentlig mer glad for at jeg ble henta i det hele tatt, så var ganske greit. Var litt rart, føltes ut som jeg skulle sove over hos en tante jeg ikke kjente så godt. Hvordan var 1. skoledag? S-l-i-t-s-o-m-t. Jeg har jo alltid vært veldig flink i engelsk, men det var så mye greier på en gang, folk snakka sørstatsdialekt og jeg klarte ikke helt å skjønne hva alle sa, jeg måtte fly rundt og bytte klasserom, jeg kjente ingen, ikke visste jeg hvor jeg skulle, jeg hadde lunch alene første uka, så hadde ingen å sitte med. Det var så slitsomt, følte meg så forvirra... Så fort de første ukene var unnagjort gikk det mye bedre! Hvordan var det å dra fra USA og å komme hjem igjen, både på godt og vondt? Et par dager etter jeg kom hjem gikk jeg egentlig helt i kjelleren. Jeg savna USA sånn, og jeg trodde alt skulle være det samme når jeg kom hjem, noe det absolutt ikke var. Derimot er det utrolig deilig å være hjemme til mine norske regler og den norske kulturen. Har bla. ikke leggetid (woho) kl halv elleve noe jeg hadde i vertsfamilie 3...

Når var hjemlengselen sterkest? Når jeg lå syk og vertsmor 1 drev å kjeftet på meg og la ut om hvor udugelig jeg var osv. Da ville jeg helst være hjemme. Og julaften var ikke så kul. Ynglingsbutikk i USA? Earth Bound og Forever 21. Beskriv amerikanere med tre ord? Late, patriotiske og superhyggelige! Angrer du fortsatt på utvekslingsåret ditt? Jeg har vel aldri direkte angret på utveksingsåret mitt, det bare ble veldig langt fra hva jeg hadde sett for meg. Men sånn blir det nesten. Om du kunne ha skrudd tiden tilbake til november/oktober, ville du da heller ha dratt hjem enn å bli værende? Jeg hadde fortsatt blitt værende tror jeg. Hvorfor skal jeg la andre vinne i mitt år? Om du kunne ha gjort noe annerledes med året, hva ville du da ha endret på? Jeg ville flyttet ut første uka, men dessverre var ikke det mulig med den kontaktpersonen jeg hadde på det tidspunktet.

Noen "råd" du skulle ønske at noen gav deg før du selv reiste ut? Noe kommende utvekslingsstudenter burde være klar over? Ikke vær redd for å flytte ut/si ifra til noen om du føler du bor et sted du ikke burde være. Det er vel ofte de oppfordrer deg til å bli, men føler du det direkte ubehagelig så fjern deg fra situasjonen så fort som mulig. Hvordan var den første tiden hos vertsfamilien - var det veldig kleint? Det var vel egentlig ikke så veldig kleint, de satt for det meste å så på TV hele tiden, hele uka, så det var jo greit nok. Hva gjorde du isåfall for å bryte kleinheten? Prøvde å starte litt samtale osv, men det var de visst ikke så veldig interessert i... Jaja.

Skal til Edmond (en liten by rett utenfor Oklahoma City) nå i august, og jeg lurer veldig på om folk i området rundt OKC generelt er veldig religiøse? Åååh, Edmond love. De fleste er ganske religiøse, så det er jo bare å henge seg på hvis du blir bedt med i Youth Group osv. Personlig ble jeg langt fra religiøs på året mitt der borte selv om jeg til tider begynte å lure. Derimot er det greit å holde litt munn om "ungdomslivet" i Norge til de mest konservative. Og så synes jeg klesstilen din er såå fin, hvor kjøpte du klær da du var der? Kjøpte klær litt over alt, mye Forever 21, Rue 21, Earth Bound, Image osv. Hvis du skal til Quail Springs Mall så er det masse masse fint! 

Q/A om utvekslingsåret!

Siden jeg ikke vet helt hvordan jeg skal formulere meg tenkte jeg å kjøre en spørsmålsrunde! Og nå - i motsetning til mens jeg var i USA - kan jeg svare blodærlig på det meste! Så.. Knock yourself out!

F.eks: Hvorfor hadde du ikke ordentlig kamera andre halvdel av utvekslingsåret ditt?
Svar: Min første vertsmor stjal det og holdt det som "gissel" resten av året.