To måneder siden, mine trofaste lesere! (Hvem prøver jeg å lure, det er jo faktisk seksten, atten måneder til jeg reiser, minst - ingen tenker på denne genrasjonens avreise enda) Det er godt å se dere igjen! Bare skøyer, jeg! Eller 'jokes' som jeg kommer til å si den dagen jeg sitter og vifter med mitt Amrikanske visum på en flyplass innenfor USA's landegrense.
Siden det var amors tur til å skyte piler har jeg tenkt litt på hva jeg skal skrive her - om det i det hele tatt er vits å skrive noe før etter skolestart. Kalde fakta er at det er ikke det - men det hindrer meg ikke fra å legge igjen litt harespor alikevel! Siden sist har jeg endret på utseendet her, eneste jeg sitter igjen med er den fandens headeren, men vi får vel gjøre det beste ut av det. Nora et le rêve d'Amérique er vel ikke
så ille, eller hur? Den som tier samtykker sa kona midt i et vindstille Sahara.
I det siste har jeg hatt litt kalde føtter på om jeg egentlig vil reise - rettere sagt om jeg klarer å forlate min kjære by Fredrikstad hvor bussruter jeg kan utenat og kjøpesenteret er memorert innenifra og ut. Jeg innser sakte men sikkert at det er på tide med litt utveksling (wordplay) av nærmiljø: jeg er klar for noe nytt nå. Jeg tror vel at de fleste har det slik en gang i blandt, men jeg har visst i flere år at det må komme.
Jeg reiser jo ikke bare for å kaste i meg Taco Bell, ha pink-outs og få meg nye venner, jeg reiser fordi jeg er for avhengig av alt og alle. Curlingforeldre er det jo noe som heter, vel, jeg er curlingbarn. Jeg får hjelp når jeg trenger det, blir kjørt dit jeg skal uten å blunke, og bare det å miste en tann gir meg halvparten av en vanlig timeslønn. Alle klager på de bortskjemte barna, men det er nok de bortskjemte barna som har det værst: tro meg, jeg vet. Hva gjør jeg om jeg står der, nitten-tyve år gammel og skal flytte ut, og realiteten slår jeg i trynet fortere enn svint? Heller før enn siden. Slå meg! La meg vokse opp.
Så ble vi litt småemosjonelle også! Glede!
Det er så mye jeg vil! Jeg vil sykle USA på langs, jeg vil se Grand Canyon og the Space Needle i Seattle og bønnespeilet i Chicago, jeg vil se alt! Jeg tørster etter å oppleve noe ekstraordinært at jeg godt kunne drukket alt vannet i Niagara falls og gått på hendene over Rockey Mountains! Herregud, jeg trenger opplevelser! Ny hverdag? Ja takk!
"Er det dette du virkelig vil, da?"
"Om jeg så må løpe rundt jorda og åtte ganger tilbake." Sa jenta.
Lykke, USA!
