The word was with God, and the word was God.

In the beginning was the word, the word was with God, and the word was God. Sånn starter bibelen.

Jeg trodde jeg var ateist, så byttet jeg til agnostiker. Etter å hengt i kirka vær søndag igjennom et år trodde jeg jeg var kristen. Ikke at jeg noen gang ville innrømt noe så sært, men på et tidspunkt leverte jeg konverteringen min til kristendommen i ei litta kirke i USA. Southern Nazerene Baptist Church.

Det er noe med mennesker i USA, som dyrker godhet på en helt annen måte enn vi Nordmenn gjør. Som sitter og leser seg til bedre mennesker, og henter veiledning og frelse fra Guds ord hver dag, i lunchen, igjennom apper på mobilen og igjennom God's word daily - en bok med 365 bibelvers - ett for hver dag, for å gjøre seg selv litt bedre. De reiser på misjonsreiser i Guds ord og hjelper fattige og krigsrammede områder, de knytter bånd igjennom kirka, og de er oppfostret på alkoholfri vin og kjeks hvor de spiser og drikker Jesu blod og legme for å oppnå frelse.

Aldri i mitt liv har jeg sittet igjen med en så dyp respekt for mennesker enn etter mitt år i bibelbeltet. Noen tar så klart beltet og binder det rundt halsen på deg, men de fleste gjør en fantastisk innsats både for seg selv og samfunnet med sin gudstro. Flyter på godvilje og guds ord.

Når sant skal sies tror jeg ikke det er en Gud slik vi liker å kjenne ham, med sandaler og sandbrunt hår. På samme tidspunkt skulle jeg ønske jeg gjorde det så jeg også kunne være en del av fellesskapet de opplever igjennom et langt liv. Jeg respekterer det på en helt annen måte, og hadde jeg ikke møtt min fantastiske venninne Madelyn på skolen i USA hadde jeg aldri sett det på denne måten. Mer godhjertet menneske enn hun og sin familie skal man se lenge etter.

Så jeg leter litt her i Norge, men finner ingen som kan måle seg. Tenk om bare alle kunne bruke troen sin til noe positivt isteden.

Vart ska jag gå

Jeg satt nettopp og hørte på foredrag om studier i Storbritannia av Across the Pond. Til neste torsdag kommer American College of Norway og skal prate om studier i USA - takk gud. Ofte tror jeg det er noe utenforstående som har gjort et innspill og sørget for at jeg går et år om igjen, for sannheten er at jeg aner ikke hvor jeg vil, hvor jeg skal, eller hva jeg skal studere. Det eneste målet jeg har hittil er at jeg vil få fem i snitt slik at jeg kan studere hvor jeg vil. Hvor nå enn det er, så klart...

Det å gå i andreklasse når resten av vennene dine planlegger russetiden er hardt, så jeg meldte meg like godt opp som adoptivruss slik at jeg skulle slippe den lille psykiske ydmykelsen av å måtte være russ med 96-kullet, eller ikke minst bare glemme det å være russ i det hele tatt. Når alt kommer til alt vil jeg heller kjøpe meg seilbåt og bare seile etter endt skolegang, men faktum er at det er et fjernt mål, så jeg omfavner snekkerbuksa isteden.

Jeg kjenner få, få kjenner meg, og alt i alt er det veldig vanskelig å forsone seg med at jeg ligger etter. Etter nøye overveielse er det vel til mitt eget beste, og det er vel også derfor jeg sitter her i andre klasse og hører på Norsklæreren snakke mens jeg skriver på dette innlegget.

Jeg går rettslære - jeg vil studere kriminologi. Jeg har psykologi, og kanskje jeg skal studere det videre, eller kanskje, kanskje jeg tviholder på hjertebarnet mitt, nemlig skriving, og blir journalist og forfatter. Mulighetene er så mange. Journalistikk på Long Island Univeristy i New York - men kjærligheten min ligger ikke eplet. Kanskje kriminologi på Oklahoma State University, men igjen så tror jeg ikke Oklahoma blir staten for meg.

Hvordan bestemmer man seg egentlig? Hvordan har folk bestemt seg før?

Besteforeldrene mine gikk i England, pappa reiste jorden rundt på jobb, jeg reiste på utveksling - Hvorfor er egentlig dette så vanskelig? Kanskje nettopp fordi det er dette som kommer til å definere en stor del av min utdannelse. Hvor jeg til slutt ender opp.

Så da sitter jeg her, i VG2, like usikker som det jeg var i tiende klasse, men denne gangen vet jeg at jeg kan, det er bare det å bestemme seg.