Du vet de menneskene du ikke får ut av livet ditt uansett hvor mye du prøver. De som er som den søteste giften du kan tenke deg. Om du er Eva, fristelsen er eplet, og de er slangen som ber deg ta en bit. De som frister deg med den fineste rusen som plasserer deg tusenvis av meter opp i atmosfæren på sekunder... Og som gjør at du kommer ned på verdens vondeste måte. Som slenger deg i bakken, som hopper på deg, sparker deg mens du ligger nede. Men så gjør man det igjen, fordi euforien var så hinsides god. De som får deg til å glemme alt det vonde som har vært. Som overtaler deg uten å måtte si et ord.
Du vet den eneste. Han eller hun som du alltid faller tilbake på. Uansett hvor mye du prøver å komme deg videre, å gjøre noe nytt, uansett om du flytter eller får deg en annen... Så tenker du stadig på Den Eneste. Som får deg til å smile, som visker vekk alt det vonde du noengang har opplevd, som gjør at du føler deg uovervinnelig, fantastisk, og så utrolig høyt elsket. Som ingen kan måle seg opp mot.Og selv om Den Eneste ikke er så estetisk pen, finnes det ingen som er finere. Uansett.
En dag bare klikker det. Du har noe større enn deg selv. Du er ikke lenger den egoistiske personen du pleide å være.
Hjertet ditt banker ikke bare for en, men for to. Tanken på å en dag skulle elske ditt eget barn mer enn du elsker Den Eneste er nesten uutholdelig. Å i det hele tatt skulle forestille seg så mye kjærlighet blir nesten ulidelig. De blir drivkraften din i de vanskelig tidene. Lyset i tunnelen når du ligger nede. Noen andre å leve for. Min største drøm og mitt verste mareritt.
