Tie Dye Hippie (+fremgangsmåte)

Heihei!

Jeg vet jeg er litt av og på på dette blogg-prosjektet, men her kommer en liten titt inn i hva jeg driver med om dagen. Ettersom jeg er så ufattelig opptatt at jeg ikke rekker å blogge, altså. Neida.

I det siste har jeg gått ufattelig lei av den typiske stilen vi kjører her hjemme for tiden, med duse, (ufattelig kjedelige) basefarger. Pasteller som ikke hører hjemme andre steder enn på barnerom og en uendelig eim av hvitt og beige.. Jeg er lei, jeg vil ha farge, liv. Det er tross alt vår. For et par uker siden kom jeg over en video om hvordan man lagde batikk-sko, og rett som det var hadde jeg et par hvite tøy-sko jeg kjøpte i London til 30 kroner som ble offeret for mitt nye prosjekt.

Ette ren kjapp tur på Panduro fant jeg ut at batikk-farger i Norge er både vanskelige å jobbe med, og unødvendig dyrt for noe som ikke nødvendigvis blir suksess. Et sett med fire forskjellige batikk-farger kostet 199 kroner. Tråler man E-bay (søk: tie dye kit) et par minutter har man en ti-tolv farger som holder til rundt 30-36 ting, for ca 150 kroner. Finere farger er det også, så jeg vil si det var verdt å vente en ukes tid på at det skulle komme i posten. Ikke all batikken min ble like bra, ettersom det er første gang jeg gjorde dette, 3/5 ble jeg ufattelig fornøyd med! Håper noen blir inspirerte og tør å leke seg litt med farger i tiden som kommer.

Her kommer en kjapp trinn-for-trinn innføring i batikk-farging!

1. Finn frem tingene du tenker å farge. Personlig valgte jeg å farge to t-skjorter, en singlett, et putevar og et par med sko. Jo enklere stoff, jo bedre sitter fargen.

2. Surr opp stoffene slik du ønsker og sett på strikker. Det finnes ufattelig mange måter å surre opp ting på, så det blir upraktisk å forklare dette her. For å få den klassiske spiralen: knip i midten av stoffet, og snurr det til det blir en slags kake. Sett deretter på strikker rundt, og i kryss over selve kaken. For andre metoder, bruk Google.

3. Bland farger som oppgitt på pakken. Rist godt slik at alt pulver blir oppløst. Bruk helst spruteflasker som under slik at det blir lettere å påføre.

4. Påfør fargen slik du ønsker. Ikke vær redd for å ikke få nok farge på, eller å "søle". Det er det som blir fint, med både hvite felter, og at fargene blandes sammen.

3. Legg den ferdig, fargede, t-skjorten (eller hva du valgte å farge) i en plastpose, eller pakk inn i Glad-pack.

5. La ligge i minst 6-8 timer, lenger hvis du ønsker sterkere farger. Anbefaler å la det ligge lengre hvis du bruker f.eks grønn, da denne ble veldig svak etter 7 timer.

6. Ta av strikker og rist ut plagget. Skyll i lunket vann til plagget ikke lenger slipper farge. Vask deretter i vaskemaskin så varmt plaggets stoff tåler. Tørk i tørketrommel eller tørk på henger. Hvis du har farget sko, sett på lav sentrifugering og lav varme. Ikke ta disse i tørketrommelen, men la de tørke på en flat overflate.

7. Ta-da: tie dye! Nyt kreasjonene dine og bli mobba av alle de fise-fine jentene i Michael Kors-vesker og Ralph Lauren-skjorter!

På 653 dager

5. April i fjor startet jeg en liste av ting jeg skulle få gjort på 1001 dager. Nå er det 653 igjen. Dette er hvor langt jeg har kommet! 

- Komme hjem fra USA
- Fullføre VG2
- Gå ut av VG3 med snitt 4,8>
- Få 4 eller fler nye jentevenner
- Finne ut hvor jeg vil studere videre
- Besøke vertsfamilien
- Sykle Trondheim-Oslo
- Begynne å trene
- Få meg jobb
- Bli støttekontakt
- Slutte å shoppe hver mnd
- Starte BSU-konto
- Hoppe i fallskjerm
- Droppe sosiale medier
- Lese 100 bøker
- Ta sertifikatet
- Søke JC plass
- Få meg kjæreste 
- Gå igjennom førstegangstjenesten
- Dra på ferie alene
- Få publisert en artikkel
- Skrive dagbok
- Backpacke jorden rundt
- Dra på Oktoberfest i München 

Lat ungdom

Jeg vil så vidt tenke på hvor ofte jeg hører om lat ungdom. Ungdom som ikke gjør noe som helst, ungdom som dropper ut av skolen, ungdom som går på NAV - frivillig - som Naver, fordi de får alt servert på et sølvfat. Vi ungdom vet ingenting om livet, hører jeg. Vi levde ikke under krigen: vi vet ikke hvordan det er å ha trange kår. Vi levde ikke på 60-tallet: vi vet ikke hvordan det er å måtte respektere autoriteter på skolen. Vi vet ikke hvordan det er å jobbe for tingene vi vil ha, ettersom foreldrene våre overfører tusener ved et par tastetrykk ved første tegn på misnøye.

La oss legge vekk fordommene. La oss legge vekk den lille prosenten som ikke vil. La oss fokusere på majoriteten av ungdommen som virkelig vil. Det er rundt 500 000 barn og unge mellom 14 og 25 i Norge, men absolutt ikke like mange ledige, og ikke minst passende arbeidsplasser. Det som derimot er sikkert, er at det er mange fler som søker arbeid, enn det er arbeidsplasser.

Jeg er 18, og jeg er arbeidsløs. Det er alt for mange i min omgangskrets i samme posisjon. Fellesnevneren for de fleste av oss er at vi gjerne vil i arbeid. Gang på gang blir man møtt med avslag av forskjellig art. Beklager, kom tilbake når du er ferdig på Videregående Skole og kan jobbe på dagtid. Beklager, men du mangler arbeidserfaring. Jeg tenker stille for meg selv på hvor vanskelig det kan være å slå inn varer på et kassa-apparat og plassere varer, samt rydde.

Man må ha arbeidserfaring for å få jobb, men man må jobbe for å få arbeidserfaring.

Så kan ikke noen snakke om den produktive ungdommen isteden. Den produktive ungdommen som søker og søker og ikke får jobb, om arbeidsplassene som får 200 søknader på en simpel stilling som tilkallingsvikar. Bør ikke det rope høyere enn den lille prosentandelen som sikrer seg til livets opphold på NAV?

Jeg er 18, jeg søker, og jeg får ikke svar. Jeg tråler nettet, venner og bekjente etter ledige stillinger, og får ikke napp. Så istedenfor å kalle meg lat, gi meg jobb isteden. Takk.

Fritt ord

Jeg kan ikke skrive lenger. Sånn helt ærlig. Fingrene har alltid vært mine pensler hvor tastaturet var lerretet, og dokumentet var min inspirasjon. Helt hvitt, klart. Her er jeg, klar til å ta i mot alt du kan komme på!

Hodet mitt var mitt kaos, tastaturet var formidlingsredskapet, og bloggen var profesjonell organisator. Som hyller og bokser som tankene ble pakket pent ned i, og presentert som gaver under juletreet til leserne mine å menge seg med. Norsk-karakteren min har alltid gjenspeilet tankekaoset, alle prøver hvor det har stått «utdyp» under et spørsmål har jeg levert dypere enn Stillehavet.

Jeg har blitt så dårlig på å uttrykke meg. Etter jeg måtte sensurere alt av innhold, uke etter uke, måned etter måned, ble sensuren en permanent fasade jeg jobber mot. Jeg har stor tro på ytringsfriheten og at man skal kunne skrive det man føler seg komfortabel med uten å dømmes, men hva er ytringsfriheten når man dømmer seg selv? Hva skjedde med det frie ordet?

Jeg jobber konstant med meg selv – eller mot meg selv – for å igjen la ordene flyte fritt. Det hjelper meg så utrolig mye, og jeg elsker å kunne hjelpe andre med å igjen hjelpe seg selv. Så jeg prøver, prøver, og prøver litt til.

Så mitt mål for den neste måneden er å skrive blogg. Om det er om treningen min, om det frie ordet, om tanker om min nye vannflaske eller om andre. Jeg trenger å skrive.

En trygg havn

Alltid så mye på hjertet, sier ingenting, og derfor er jeg, derfor går jeg under. Dupper på vannoverflaten som en båt, som stormen en dag tar, bare den dupper lenge nok.

Jeg dupper. Man kan vel si jeg er litt som en båt, eller som man fløt på ryggen når man var liten mellom svabergene og tittet på solen. Jeg dupper. Litt under vann, litt på overflaten, og sånn går livet mitt. Det har aldri vært noen hemmelighet at jeg har duppet, og at jeg har duppet alene. Det merkes av de fleste at jeg kanskje ikke er helt lik som alle andre. Som ikke alltid ser solen.

Jeg er så uendelig redd for å være alene, men alene er jeg, og det er det jeg kan best. Svømme alene, gjøre alene, klare meg alene. Jeg skulle ønske jeg var flink til å være med andre, men vi har det så ulikt.

Bruker hver kveld til å stirre i taket. Hver helg på treningssenteret. Hvert minutt med meg selv. Ikke fordi jeg vil, men fordi jeg ikke vet annet, fordi jeg ikke har annet å gjøre. Men hvorfor ER jeg ikke? Jeg er ikke, jeg bare er her. Jeg flyter lenger og lenger vekk fra alt normalt, og det føles så helt forferdelig å ikke kunne snu.

Er det lenge til jeg skal komme i havn?