Hei!
I dag har jeg vært på Oklahoma State Fair med vertsfamilien min. Det er en slags "festival" som reiser rundt i Oklahoma, og neste stopp er Tulsa! Den har vært her fra 13-23 September, og i dag var nest siste dagen! Opptatte som vi har vært har vi ikke hatt muligheten til å ta turen før nå, når vertsmor brått dukket opp på rommet mitt klokken ni i morges og sa at vi dro om 15 minutter.. Typisk i denne familien er jo at ting skjer på greit kort varsel! Tre timer senere (
typisk er også at det tar lang tid) var jeg, vertsfar, vertsmor og vertsbestemor på vei til
Oklahoma State Fair!

Vi dro i tolv-tiden, og selv om det bare var 35C ute ble det lett 40C inne på området, noe som jeg
burde vært vant med innen nå, og vanligvis er, men i dag ble det rett og slett for mye og jeg gikk rundt å spiste alt jeg kom over med salt på og drakk litervis med vann.. Men sånn er det nå! Det var mange låver med haugevis av dyr i, blant annet lamaer, gigantiske hester (herlighet til prektige dyr, dere skulle sett dem!!), kuer osv! Jeg kan i alle fall si at dette var dyr som ble tatt ordentlig vare på: de hadde egne vifter i buret, alle ble børstet på rundgang, massevis av mat og vann og en stor plass å gå på. Man kunne virkelig se det på dem at der var det ganske bra, både på dyret fysisk og på oppførselen deres! Grunnen til at jeg i det hele tatt skriver om dette er at jeg ble mektig imponert! Har sett mye skakk-kjørt dyrehold her nede, og ble rett og slett bare veldig glad!

En stor del av State-Fair i det hele tatt er mat. Mat, mat og enda litt mer mat. Alt er "on a stick" (altså det er stukket en pinne igjennom det) eller i sånn kremmer-hus man fikk popcorn i som barn på 17. Mai! Corndog (pølse med fritert maisbrød rundt), cheese on a stick (cheddar-ost med fritert maisbrød rundt), caramel-apple (karamellisert eple), maiskolber, friterte poteter og taco var noe av det man kunne velge mellom!

For å være ærlig har jeg ikke så himla mye til overs for det maisbrødet de har på alt her, men det får da enn være! Det er en del av opplevelsen, rett og slett! Hvor mange ganger har jeg ikke lest om all denne maten på utvekslingsblogger, sett den på TV osv? Det høres sikkert rart ut, men er det noe jeg tar meg i å tenke relativt ofte er det "herregud, dette er akkurat som på film!"

Ettersom dagen gikk og det kom fler og fler mennesker ble jeg mer og mer uvel til det punktet hvor vi måtte finne en slags "legevakt" der inne.. Nærmet meg visst solstikk, så da var det bare å sitte stille en god time og drikke vann.. Slike ting skjer så klart bare med meg!

Vertsfar dro hjemover, og vi jentene fortsatte inne i alle disse lagerbygningene hvor det var tidenes messe,
alt du kan tenke deg fra klær til tornado-varslere til smykker og biler var linet opp etter hverandre etter ditt behov! Det jeg la merke til var at det var svindyrt der i forhold til andre steder i Oklahoma og USA generelt! Derfor endte jeg ikke opp med mye annet enn mat en drømmefanger til $15 denne dagen.
Femten dollar, dere, det er åtti-fem kroner det. Merker vel at jeg generelt har blitt mer gjerrig her nede også.. Atten kroner for en flaske vann? Uaktuelt.

Her i Oklahoma er vi mange utvekslingsstudenter, og mens PC North er kvinnedominert er Classen generelt 100% mannsdominert når det kommer til oss utlendinger, med unntak av ei jente. Jeg prater litt med en av danskene i blant, og siden vi var på State Fair samtidig bestemte vi oss for å møtes! De var jo en gjeng på et par tyskere, et par tre dansker og en nordmann, og så kom jeg tuslende etter som eneste jenta! Det var i alle fall veldig hyggelig å få møtt de også selv om jeg ble litt oppslukt av Kristian, nordmannen, og ble for det meste snakkende med han! Nydelige gutter var de i alle fall alle sammen, så håper jeg ser mer til de i løpet av året! Noe jeg heller ikke tviler på.

åtte timer i førti grader kjente jeg det var på tide å dra seg hjem, noe vertsmor heldigvis var enig i. Da vi var på vei mot utgangen blir jeg brått kastet i bakken, noe jeg ikke skjønte noe av! Min første tanke var jo at noen hadde dyttet til meg eller noe, men når jeg bare hører
i love you i love you i love you pepet inn i øret mitt ble jeg helt i ekstase! Vertssøsteren min, Kara, hadde så klart sneket seg opp på meg og rett ut angrepet meg! Jeg visste ikke hun var der en gang, ettersom hun går på OSU og ikke bor hos oss lenger! Kjente søsterhjertet mitt bare... Åååh, er så glad i den jenta!! Herlig overraskelse på slutten av dagen må jeg si dere!

som jeg endelig er hjemme kjenner jeg beina trenger hvile. De rett og slett vibrerer etter all gåingen som de skulle vært en slags duracell-kanin eller hatt konstant leamus! Tror nesten det er leamus også.. Til tross for den lille episoden på midten av dagen har jeg hatt en helt hærlig opplevelse med Oklahoma State Fair, og det er nesten synd jeg ikke får dratt på den neste år også. Det er jo slik at for hver dag som går lærer jeg meg enda en gate, jeg vet hva jeg skal ha på butikken og jeg kjenner enda en person på skolen. Dette blir jo hjemmet mitt, litt etter litt! Rommet føles ikke lenger like fremmed. Det er godt å være hjemme, selv om Haslerudveien 6A alltid er best.