Jeg satt nettopp og hørte på foredrag om studier i Storbritannia av Across the Pond. Til neste torsdag kommer American College of Norway og skal prate om studier i USA - takk gud. Ofte tror jeg det er noe utenforstående som har gjort et innspill og sørget for at jeg går et år om igjen, for sannheten er at jeg aner ikke hvor jeg vil, hvor jeg skal, eller hva jeg skal studere. Det eneste målet jeg har hittil er at jeg vil få fem i snitt slik at jeg kan studere hvor jeg vil. Hvor nå enn det er, så klart...
Det å gå i andreklasse når resten av vennene dine planlegger russetiden er hardt, så jeg meldte meg like godt opp som adoptivruss slik at jeg skulle slippe den lille psykiske ydmykelsen av å måtte være russ med 96-kullet, eller ikke minst bare glemme det å være russ i det hele tatt. Når alt kommer til alt vil jeg heller kjøpe meg seilbåt og bare seile etter endt skolegang, men faktum er at det er et fjernt mål, så jeg omfavner snekkerbuksa isteden.
Jeg kjenner få, få kjenner meg, og alt i alt er det veldig vanskelig å forsone seg med at jeg ligger etter. Etter nøye overveielse er det vel til mitt eget beste, og det er vel også derfor jeg sitter her i andre klasse og hører på Norsklæreren snakke mens jeg skriver på dette innlegget.
Jeg går rettslære - jeg vil studere kriminologi. Jeg har psykologi, og kanskje jeg skal studere det videre, eller kanskje, kanskje jeg tviholder på hjertebarnet mitt, nemlig skriving, og blir journalist og forfatter. Mulighetene er så mange. Journalistikk på Long Island Univeristy i New York - men kjærligheten min ligger ikke eplet. Kanskje kriminologi på Oklahoma State University, men igjen så tror jeg ikke Oklahoma blir staten for meg.
Hvordan bestemmer man seg egentlig? Hvordan har folk bestemt seg før?
Besteforeldrene mine gikk i England, pappa reiste jorden rundt på jobb, jeg reiste på utveksling - Hvorfor er egentlig dette så vanskelig? Kanskje nettopp fordi det er dette som kommer til å definere en stor del av min utdannelse. Hvor jeg til slutt ender opp.
Så da sitter jeg her, i VG2, like usikker som det jeg var i tiende klasse, men denne gangen vet jeg at jeg kan, det er bare det å bestemme seg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar