himmel och helvete

Så satt jeg her, med klementin-lukt på fingrene og te-koppen i handa. Det er syttende desember, det er jul, og jeg er i USA. Når jeg tenker over det minner det mye om fjordåret, hvis man ser bort ifra den geografiske posisjonen. Den store forskjellen er hvordan jeg vokser: hvordan jeg forandrer mer, og hvordan og hva jeg lærer. Utveksling er ikke bare et år i mitt liv, men et helt liv på et år. Så skjørt, kort, og helt fantastisk. Himmel.

For fire måneder siden sto jeg på Gardermoen med kofferten i hånden, mor og far stående igjen i sikkerhetskontrollen, og jeg gikk på med godt mot. En ny verden åpnet seg, jeg eide ikke tvil, men var ei heller sikker på meg selv. Da jeg i øyekroken skimtet mamma og pappa for siste gang lurte jeg på hva i all verden jeg drev med. Jeg trodde jeg visste hva slags eventyr jeg bega meg ut på, men i ettertid ser jeg at jeg hadde svært liten innsikt i hvor mye styrke det trengtes for å dra, for å oppleve, og ikke minst for å fullføre. Jeg er så stolt over meg selv: hadde jeg visst hva jeg bega meg ut på hadde jeg nok ikke reist igjen. Likevel er jeg så ufattelig fornøyd med min egen beslutning.

Aldri hadde jeg visst hvilken styrke det virkelig krever, hvor utfordrende det til tider kan være, hvor nedbrytende og hardt det virkelig er, og hvor stålsatt man må være mentalt for å klare seg. Som å bli kastet til løver og det eneste man kan gjøre er å løpe. Når man skriver under kontrakten om å dra på utveksling er det mye man signerer på, godtar, men det er ingen paragraf med garanti for å få det året man forventer seg. Jeg kan skrive under på at dette har vært de fire mest utfordrende månedene jeg noen gang har gitt meg ut på: fire vonde, lange måneder. Det er viktig å innse at det er en risiko. Utveksling er flott - med en ekstrem fallhøyde. Læringskurven har vært bratt, men mest har jeg lært om meg selv.

Jeg er sterk. Jeg er stolt. Jeg gjør noe ikke mange kan. Jeg holder hodet høyt. De siste par månedene har jeg hentet frem styrke jeg ikke før har visst jeg har hatt, jeg har måttet kjempe for meg selv uten et sikkerhetsnett rundt meg, og ikke minst har jeg vist for alle at jeg har viljestyrke nok til å kjempe mot en hel verden. Jeg er i stand til å takle hva enn jeg får servert.

Ikke minst er jeg takknemlig. Takknemlig for Explorius, for CETUSA, for min flotte kontaktperson her i USA, Pat, som har hjulpet meg mens det har vært vanskelig. Ikke et øyeblikk har jeg følt meg utrygg eller usikker i deres hender. Jeg hadde alltid tenkt på det hele som en slags spøk, men når det virkelig gjelder er det kontaktpersonen og organisasjonen din som stiller opp, som har mulighet til å ordne opp for deg. Tenk på det.

Jeg har vært så utrolig heldig med min kontaktperson Pat, som jeg også midlertidig bor hos. Den første personen her nede som virkelig har fått meg til å føle meg trygg og ivaretatt, som er engasjert, interessert og ikke minst involvert i mitt liv. For første gang var det noen som satt mine interesser først, som pratet med meg, og ikke minst lyttet til hva jeg hadde å si. For første gang har jeg et hjem jeg gleder meg til å komme hjem til, en foreldre-person jeg gleder meg til å se hver dag, som jeg elsker å finne på ting med, og ikke minst som jeg setter mer pris på enn hun noen gang kan vite.

Når jeg tenker over det hadde jeg vel tatt det samme valget igjen. Jeg har aldri opplevd en slik sjokkforandring i meg selv, og på visse punkter klarer jeg så vidt å kjenne igjen meg selv for bare ussle fire måneder siden. Jeg ser hvor heldig jeg er i denne verden, hvor heldig jeg er med verdens beste foreldre som støtter meg, en herlig familie som aldri har tvilt et sekund på meg. Takk.

Det er femten dager igjen av 2012. Jeg sitter her i Oklahoma City, med mandarin-lukt på fingrene og te-koppen i hånden. Jeg smiler: den siste måneden har vært slik et uvekslingsår skal være. Venner, familie-liv, trygghet og glede. I blant må man vel vente på noe godt, eller gå igjennom en hard periode for å få det bedre. Det var definitivt verdt det. Det er femten dager igjen av 2012, og det skal avsluttes med et brak. Med takknemlighet, med glede, med gode venner og nytt håp.

God jul.