Alla tysnad

Alla möjliga tysnade, gulliga.

For et par dager siden (les: bursdagen min) mottok jeg søknaden og fikk underorganisasjonen CETUSA. Etter over fire måneder var søknaden endelig i boks etter jeg halvveis hadde grått på telefonen til Leonie. Tulla selvfølgelig med grininga, men dog. Leonie er i allefall en dame med handling, en av de som svarer ordentlig på spørsmål og ikke kommer med standard-svaret "det kommer, du må bare ha tolmodighet". Samme dagen jeg pratet med henne var søknaden godt plassert i innboksen.

Council of Education Travel, CETUSA, har en av de mest kompliserte søknadene jeg har sett i forhold til f. eks ICES. Spørsmål som "hvordan viser du din empati ovenfor andre, gi eksempler" har jeg faktisk ingen anelse hvordan man svarer på. Alt fra stempel fra skolen, underskrifter fra divserse osv skal jeg presse inn i en stakkarslig måned. Heldigvis fikk jeg utsettelse til 12. November. Studentbrev har jeg ikke tenkt på engang.

For tiden skjer det mye, jeg har fullt opp med venner og skole, og jeg har ingen tid i verden til å jobbe med søknaden. Når jeg tenker meg om har jeg ikke en gang sett den på flere dager. Hadde den bare vært på plass i sommerferien hadde jeg hatt utrolig god tid til å fylle ut, vurdere, og sende inn.

Når jeg får sendt inn søknaden, og alle papirer blir fylt ut får jeg fylle på søknadsguiden her på bloggen. Har tross alt ikke skjedd mye de siste måndtene, bortsettfra at jeg har mottatt alle regninger som har noe med programavgiften, og den ene er allerede betalt.

Videre får jeg slite meg igjennom et par samfunnsfagsfremføringer til, før det bærer inn til byen for å spise Sushi med Ove, og videre til Jonas hvor jeg planlegger å sove et par timer. Det er fascinerende hvor ufattelig lei man kan bli av å være syk.

Så vi snakkes, amigas! Regner faktisk med at det for det meste er jenter som leser bloggen min.

PS: Dere som er med i Utvekslingsstudent i USA 2012/2013 gruppa... I know you love me, XOXOsuperbitch!