2012
.. At søknaden blir godkjent i USA
.. At vinterdepresjonen slipper
.. At vekta på ryggen forsvinner og at humøret infinner seg
.. At jeg får dra på IYM til Spania i påsken
.. At jeg får et godt snitt for høstsemesteret
.. At jeg får vertsfamilie tidlig
.. At jeg får JC-plass selv om trekninga sier motsatt, og jeg ikke fikk plassen
.. At FrP går opp på meningsmålingene (!!)
.. At jeg får kjøpt meg finfin ny laptop
.. At alle finner ut at jeg er best
.. At jeg får meg visum uten problem
.. At jeg drar på en av de første avreisene til USAhjerte
.. At jeg kommer noensteds fint
.. At jeg får masse pakker fra dere her hjemme
.. At jeg ikke mister venner det er verdt å holde fast i mens jeg er borte
Og ikke minst at det blir det beste året så langt!
Per dags dato står jeg atten dager uplassert i kampen om vertsfamilie. Atten dager jeg har brukt på fredsutdannelse, julefeiring og sykdom. Når man tenker på det er atten dager lenge - og latterlig kort. Tid er virkelig relativt. For å være helt ærlig er det kjempedeilig å vente. Ikke vente på telefoner, på søknad i retur, ikke på e-post fra Explorius - men rett og slett på den siste brikken i puslespillet.
Den 22. Desember 2011 ble søknaden min sendt over til det store kontinent, og siden det har det vært stille. Pinlig stille. Ingen nyheter er gode nyheter, sies det! De har helt rett.
Femte januar dukket SLEP-testen* opp i postkassa. Fra før hadde jeg bare blitt fortalt at den skulle bli tatt, og jeg hadde derfor gått utifra at den skulle tas på informasjonsmøtet sammen med resten av Explorius-barna. Så feil kunne jeg ta - CETUSA krevde allerede nå å få vite SLEP-resultatene mine. Samme kveld som jeg mottok testen satt jeg og lyttet, leste, fylte ut, og sendte inn morgenen etterpå. Ifølge Explorius hastet det - og ifølge meg bør jeg få alt unnagjort så fort som mulig! Enda en ting å krysse av den lange lista over ting som må gjøres før lillemor flyr over havet.
Som sagt venter jeg. Jeg teller ikke dager, timer, sekunder.. Det er til en viss grad uinteressant. Så lenge man er på vei så bør man vel ikke klage? Godt nyttår, dere! Måtte 2012 være starten på noe helt... Ja, noe. Ekstraordinært, kanskje. Lykke til! Jeg venter i spenning!
*SLEP-testen (Secondary Level English Proficency-test) er en test som måler engelskkunnskapene dine. De fleste utvekslingsstudenter er påkrevd å ta denne av underorganisasjonen sin, og tar denne enten hjemme eller på informasjonsmøte med sin organisasjon.
".. At alle finner ut at jeg er best"
SvarSlettDu er best <3
Synes du er heldig som venter, jeg. Som bare kan vente. Jeg har ikke fått sendt inn søknaden enda..
SvarSlettsv: Kjøpte det på Lefdal for 2999 kr!:) Har et speilrefleks jeg og, men vet at jeg ikke kommer til å gidde å ha med meg det over alt, så da kjøpte jeg like greit dette haha:)
SvarSlettÅhh, 2012 kommer til å bli et bra år!!(håper vertfall det, hihi)
Jeg fikk ikke familie før 9 dager før jeg skulle reise! Og jeg har kommet til den beste familien jeg kunne tenke meg <3 Det har virkelig ikke noe å si om man blir plasert tidlig eller sent.. Så det er vertfall ikke noe å være redd for.
SvarSlettHei! Jeg skal også til USA, jeg linker deg til bloggen min ;)
SvarSlettOg så kult at du har vært på CISV! :)
-Marte