I'm not trying to say that everybody wants to go

Juni.. Tenk det, ENDA en månede mindre til avreise... For litt siden var det omtrent seksten måneder, og nå er det omtrent fjorten! Åh! Grusomt. Var i konfirmasjon her forleden, og innså at ved neste supersøskenbarns konfirmasjon blir det lite deltagelse fra min side. Tenk så ekkelt å gå glipp av sånne familiearangementer: det blir alltids en ny jul, og bursdagsfeiringer skjer også noenlunde regelmessig. Også var det disse merkedagene da.

Tenk at jeg noengang kom til å føle det trist: å slippe å sitte på ekle pinnebenker i et stappfullt kapell mens jeg klør i bunaden samt kjenner svetten klistre seg til lin-skjorta. At jeg for en gang skulle slippe et glissent koldt-bord, og at jeg i ALLEFALL slapp sanger med navn som "kaffevisa" med tekster som ikke passer helt til melodien og alle prøver å få inn et ord for mye. At dét skulle bli trist hadde jeg aldri trodd, men sånn blir det nå. For om to år står minstejenta i søskenbarnflokken til konfirmasjon, ovenfor hvem nå hun vil (altså Gud, eller vårt kjære humanetisk forbund), og jeg sitter ved et middagsbord uti huttiheita hundrevis av mil unna.

Det er rart hvor melankolsk man blir når man innser at hvisse ting får man ikke oppleve? Selvfølgelig er én dag i bunad noe jeg gjerne ofrer mot et helt år med drømmer, men tanken ligger jo der. Jeg er visst alt for opptatt av merkedager for tiden, men sånn går det vel når moffa bestemte seg for å ture litt før jul, og jeg derfor lider av småangst for å gå glipp av noe.

Her om dagen ringte Explorius-Hilde forresten, igjen. Denne familien er nemlig hverken kjapp til å "komme tilbake til noen i løpet av uken", og én uke ble jo fort til tre. Selvfølgelig står jeg ovenfor muntlig eksamen denne uka med stor sjanse for Fransk - så vi får håpe jeg lever til jeg får avtalt intervju. Oui? Très bien.

I allefall er det på tide å komme i gang med søknaden så fort eksamen er unnagjort - jeg vinner ingenting på å vente, jeg bare taper tid. Jeg skal jo dra, så hvorfor ikke kaste seg ut i det? Vi kaster oss ut, gjør vi. Snakket med engelsklæreren jeg har hatt lengst på ungdomsskolen her om dagen også, sikret meg læreranbefaling... Smarta fikk jo barn her for litt siden og kommer ikke tilbake før 1. April 2012, så det er kjekt å få i boks! Eventuelt.... I barnevogn. Søt var ungen, da! Vurderer nesten å lage meg en sjøl og droppe USA, liksom.. Sååå keen! Nei, vent... Spenning, det der.

Nora