Hellas

Herregud, kan med en gang si at dette blir et jævlig stygt blogginnlegg, i allefall grafisk sett, da jeg blogger fra telefonen og ikke kan endre på en dritt, hverken bildeseriene eller tekstformat. Det får jeg ordne ved en annen anledning.

For øyeblikket sitter jeg på en solseng i Ixia og slikker sol. Når sant skal sies er det løgn da jeg og min sarte hud har søkt tilflukt i skyggen da det på et tidspunkt sa stopp og kroppen skrek etter pause. Godt forståelig så sterk solen er her!

Per dags dato har jeg vært her i en fem dagers tid, noe som er kjempeherlig. I motsetning til Norge hvor været oppfører seg som en prepubertal ungdomsgutt er været her nede støtt som stein - ikke tegn til endring bortsettfra et par grader opp eller ned en gang i blandt.

I går feiret vi Tina som fylte 17 år med stor middag, og resten av kvelden koste vi jentene oss helt til det ble litt for sent! Med andre ord henger øyelokkene litt for tungt idag, men den gang ei! I dag er det Rhodos by som står på planen, og jeg gleder meg masse! Prøver stakkarslig å ikke handle så mye ettersom jeg flytter snart, men allerede nå er det bare å erklære: den kampen er tapt for lenge siden.

I dag er det faretruende førti dager igjen til jordas undergang. (les: jeg sprer vingene og flytter hjemmefra) jeg har så noia at det ikke kan beskrives, jeg gråter, ler, gruer meg og gråter enda en skvett. Jeg vet ikke om det bare er meg, men jeg føler meg helt hjelpeløs. Dagene praktisk talt LØPER fra meg, og det er lite jeg får gjort med det unntatt å havne i et slags innvendig panikkanfall og frastøte meg alt som heter mennesker. Jeg vil så gjerne, det er ikke det, men jeg bare... JEG ER IKKE KLAR!! Jeg klarer ikke tanken på å reise fra alle... Og det sitter jeg å tenker på mens jeg burde nyte solstrålene. Velkommen til mitt sinn, liksom, virkelig..