Putnam City North spilte homecoming-kampen sin mot et eller annet lag fra Norman, noe jeg personlig ikke fant ut før godt over midtime. (Litt sånn som pausen i en fotballkamp)Lada og jeg dro rumpene våre over på PCO for å se homecoming-kampen. Hun hentet meg i halv-seks tiden før vi parkerte ellers scetchy på stadioen (.. haha) og fant oss plasser ellers langt opp på tribunen så vi slapp å sitte i verste mølja* av folk. Utsikten var bedre også! Skikkelig artig å se min første amerikanske fotballkamp. Ingen annen måte å beskrive det på enn Friday Night Lights in real life.
Dette er det andre laget mens de varmet opp etter midtime. Herregud, det er så USA! Mens dere sitter der hjemme og ser på Mean Girls og High School Musical er jeg den som sitter på tribunen og heier på laget mitt! På mange måter er det helt surrealistisk, det er hva jeg alltid har drømt om, å høre skolekorpset bli overdøvet av elevene som skriker og heier, å se vennene dine løpe over banen i football-drakter.. Det er vel det utveksling handler om. Det er da jeg virkelig føler meg som en Panter.
Dette er Cierra og en annen jente jeg er litt usikker på hvem er. De er i alle fall cheerleadere og holder oppvisninger på hver fotballkamp med de andre jentene! Skikkelig artig å se på!
Det hjelper godt å ha noe å gjøre kjenner jeg. Dette er en av de få kveldene her nede jeg faktisk har vært genuint takknemlig og glad for å være her i Oklahoma. Det er jo sånn året egentlig skal være: henge med venner, kose seg, spise og le! Håper dette betyr at det er slutt på alenekvelder på rommet og skyping med nordmenn.
Personlig kan jeg ikke så mye om amerikansk fotball, noe ikke Lada kunne heller, så vi satt for det meste å speidet etter kjekke gutter og pratet. Er så glad jeg tok initiativ og spurte om hun skulle på fotballkampen, for da har jeg i allefall én amerikansk venn her.. Hehe.
Alt i alt tapte vi kampen, noe som var ganske kjipt ettersom det tross alt var homecoming. Men sånn er det, man kan jo ikke vinne hver gang, kan man? Lada, Kaleb og jeg dro på en buffet restaurant hvor vi spiste oss så mette at vi vurderte bare sovne ved bordet vårt. Vi satt å pratet om kulturforskjeller og konkluderte med at vi trivdes best i Europa. Lada er fra Russland mens Kaleb er fra Irland, selv om begge teknisk sett er Amerikanere. Hadde en kjempekoselig kveld i alle fall, og det MÅ gjentas! Vi planlegger allerede å dra på enten Frontier City eller et slags spøkelseshus til uken. Er så kjekt at tenåringer kan kjøre her.
Får nesten gi dere litt breaking news senere, men slik som det ser ut nå må jeg under kniven. Herlig.
* stor gruppe mennesker
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar