Helgen har vært et styr uten like. Etter jeg flyttet har det jo vært mye å vende seg til - som at det er leggetid halv elleve, at vi tar ut søpla på søndager (ja, dere hørte riktig, jeg har plikter jeg også), og det faktum at jeg ikke må spørre for å dra noe sted - bare informere dem om hvor jeg drar og med hvem. Det er så uvandt, altså, syntes jo det er greit å spørre i tilfelle vi skal noe annet. Ny familie - nytt liv. Sånn er det jo! Ganske spenstig!
Helgen har vært kjør fra skoleslutt på fredag til dette øyeblikk. Etter skolen fredag bar det rett til Starbucks med min beste venninde Lada, noe som dyttet meg ut av den allerede trange timeplanen min. En ting jeg har lært fra USA er det at man alltid har tid til kaffe. Og at kaffen må være Starbucks. Og sier du Starbucks isteden for Starbs er du taper. Lærdom, dere! Man lærer så mye av å være på utveksling! O sosiale normer! I blant lurer jeg på om jeg kommer til å være strippet for kunnskap om Norsk skikk, bruk og oppførsel. For eksempel spiser man bare med gaffel. Tror 90% av tiden at de har glemt å legge på kniv når de dekker på middagsbordet - men realiteten er tøff: man spiser ikke med kniv. Mat skal kuttes opp med gaffel. Og kan den ikke kuttes opp med gaffel? Nei, da spidder du matvaren med gaflen og spiser den sånn som den er.
Back to the case: jeg kom meg hjem, skiftet i et utrolig hastverk, for så å bli hentet av Henry og Alex i en herlig pick-up truck! Story of Oklahoma der altså. Vi kjørte litt rundt og pratet, dro til en liten innsjø/dam/hva-nå-du-vil-kalle-denne-lille-vannpytten, for så å dra på TacoBell. Slik som vi har 1001 kebab-sjapper i Norge finnes det så mange Mexicanske spisesteder her at jeg helst aldri vil se en eneste Taco igjen i mitt liv. Så var det på tide å dra til årets homecoming kamp - Basketballkamp mellom PC North og Yukon Millers! Gutta våre spilte til gull og sparte oss den ydmykelsen som fotballgutta utsatte oss for ved deres homecoming kamp. Ikke husker jeg hvor mange poeng vi vant med, men det var i en god del! De kåret homecoming king og queen - Dajah og en annen gutt.. Husker i grunn ikke hvem, jeg, da det ikke var så interessant. Satt bare å så på kjolene.. Overfladisk, hello!
Med seieren i lomma dro vi hjem til Henry hvor Lada også kom, og vi slappet av før en bråte mennesker kom. Tydeligvis var det overaskelsesfest for en av vennene til Henry's søster, så da ble vi med der. Spenstig altså! Var i seng i ett-tiden.. Alt for sent. Mamma hadde nok tatt en applaus hadde jeg vært i seng i ett-tiden hjemme i Norge, men her er det litt for drøyt.
Neste morgen satte vertsforeldrene mine og jeg kursen mot Tulsa hvor de hadde Allstate - en musikk workshop med en konsert på slutten. Vi skulle se på begge vertssøsknene mine opptre i to forskjellige kategorier, nemlig kvinnekor og orkester. Det er sjeldent søsken ender opp i Allstate sammen, ikke minst tvillinger, så det var en ganske stor greie! Trøtt som jeg var etter gårsdagen halvsov jeg meg igjennom begge konsertene.. Skyldig! Urgh. Jeg møtte mine nye vertsbesteforeldre, vi dro ut og spiste, for så å sette kursen hjemover mot Oklahoma City igjen! På veien hjem stoppet vi på Hard Rock Café Tulsa for å titte litt! Tilfeldigvis var det inne i et Kasino, så da har jeg sett det også! Trodde øynene mine skulle falle ut når jeg så alle spillemaskinene, pokerbordene osv. Gamle menn trasket rundt med Cowboy-hatter, med sine gamle parfymedynkede fruer i helene. Der har du Oklahoma. Senere dro jeg på Square-dancing med gamle vertsmor, og møtte brasilianske Vitor! Resten av helgen... Ja herregud, har skrevet på dette innlegget i evigheter. MÅ bli flinkere på denne bloggingen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar