Don't put your name to shame

Det er ofte jeg tenker, "oi, det skulle jeg ikke gjort!" eller "hm, det var ikke så lurt." - så gjør jeg det ikke igjen. Det er ofte jeg har tenkt, "Det, Nora, det skulle du aldri sagt." Så prøver jeg å huske det til neste gang.

Jeg er Nora, Nora-mora, tullemora, frøkna, skrulla, kjæreste-dattera, barnebarnet Nora, elskling og førti andre ord - likevel er det ikke alltid jeg klarer å oppfylle rollen "Nora-som-alle-er-stolt-av", uansett hvor hardt jeg prøver. Jeg er Nora som tar kritikk, Nora som ser hva som var galt, Nora som ikke alltid tenker og Nora som prøver så godt hun kan hver dag for å bli et bedre menneske.

Kritikk. Herregud. Tror folk ærlig talt ikke jeg ser at jeg har dreti på draget selv - når jeg tryner i lunchen og alle ler eller jeg får F på en prøve. Ikke minst når folk jeg trodde var meg nær skal kommentere hvor en forferdelig person jeg er. Tror de virkelig jeg ikke jobber med det?

Jeg sitter her, helt stille, men innsiden brenner som jeg er seks fot under jordoverflata.

Jeg har lært at det viktigste i livet er å gjøre det som gjør deg lykkelig. Er man ikke lykkelig er det ikke verdt det likevel. Våkner du ikke med et smil om munnen minst en gang i uka så gjør du noe feil. Jeg orker ikke bruke livet mitt på å angre på det jeg har gjort, det jeg skulle ha gjort, det jeg burde ha gjort og ikke minst det jeg aldri gjorde. Gjort er gjort, spist er spist, livet er bare så langt. For alt jeg vet kan jeg dø i morgen, og ikke et eneste menneske kommer i begravelsen min - det er greit.

Jeg orker ikke bruke livet på å være bitter. På å være sint. På å skulle lure på hva i all verden som er galt med folk. Å være venner med folk som trykker meg ned. Ikke minst å trykke meg selv ned.

Jeg håper dere skjønner det - hvor sint dere ei får bli.