"Det er ikke noe som heter "hundre dager igjen", den siste uka har gått fort, og jeg sitter her med nedtelleren plassert godt foran meg. Femten timer, syv minutter og førti-åtte sekunder til eventyret starter. Dette store, fantastiske, skumle og lærerike eventyret.
Jeg vet ikke helt hvordan jeg kan begynne å beskrive følelsen av å skulle reise hjemmefra. Det er fem timer til vi drar hjemmefra (altså et par timer siden sist jeg skrev på dette), og det føles ganske greit. Here comes the sun av The Beatles står på, og helt ærlig må jeg bare si at alt av nerver er på gli. Rolig, harmonisk, og litt apatisk litt oppi det hele. Reisefølelsen og hverdagsfølelsen spiser hverandre opp som parasitter: jeg klarer ikke bestemme meg for hvem som vinner. Samtidig som adrenalinet løper rundt i kroppen og roper "Vi reiser, vi reiser!!!" og prøver å organisere alt av tanker og lister jeg har skapt i hodet er det noe som er helt rolig. Som om jeg har tatt meg et par valium, satt meg i lenestol og sovnet. Hverdag. Som å skulle på ferie en uke."
Sykt å se hvordan ting ble.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar