Reservasjonsretten

Kjære abortmotstander. Kjære deg som er for reservasjonsretten. Ikke minst, kjære deg som er mot aktiv dødshjelp. Og assistert selvdrap. Med andre ord alt som ikke har en direkte innvirkning på ditt liv.

Det er mange mennesker i denne verden som skremmer meg. Jeg kan med hånden på hjertet si jeg er oppriktig redd for flere mennesker enn jeg skulle ønske. Personlig vil jeg begynne med mamma og kontaktlærer fra første klasse, deretter kommer terrorister, manipulerende mennesker og psykopater. Sist men ikke minst kommer dere, «pro-lifer’s», dere skremmer meg.

Jeg liker ikke abort, og jeg ville aldri tvunget noen til og hverken henvise eller utføre abort. Det ville aldri i min villeste fantasi falt meg inn å pålegge noen å utføre aktiv dødshjelp på en pasient, eller utskrive medikamenter som vil lede til noens død ved inntagelse. Det er tross alt mennesker det er snakk om. Legene er mennesker, og pasientene er mennesker. Vi aborterer barn. For det er det de er, barn. Ikke bare en klump med celler. Barn som kunne levd opp til å bli ressurssterke mennesker. Sannsynligheten for at mennesker som ønsker aktiv dødshjelp eller assistert selvmord blir friske er virkelig til stede, og det må tas i betraktning.

Mengder på mengder av mennesker hakker vilt løs på de fastlegene som har valgt å reservere seg mot noe så skjørt som å avslutte et påbegynt menneskeliv. I mine øyne er ikke disse mennesker annet enn sterke. Som står mot stormen for å beskytte sine grunnleggende verdier kunne støtte oppunder sitt menneskesyn. Det er mer enn greit og ikke ville delta i blodbadet skapt av det nymoderne samfunn.

Det er også mer enn greit å ikke være fastlege.

Personlig kunne jeg aldri vært fastlege. Så lenge jeg kan huske har jeg vært redd for nåler, og ved rask tenking forstår jeg at hvis jeg skulle jobbet som fastlege ville behovet for å ta en blodprøve eller sette en vaksine inntreffe før eller siden. Det hører tross alt med det å være fastlege: man skal etterkomme pasientene med det de trenger i forhold til deres fysiske og psykiske helse. Pasientens psykiske og fysiske helse. Ikke legens.

Stillingsbeskrivelsen passer meg ikke.

Hadde en lærer nektet å undervise om Darwins evolusjonsteori og the big bang antar jeg de ikke ville få vært lærer stort lenger.

Av en eller annen grunn er det som fastlege lov til og ikke utføre deler av stillingsbeskrivelsen sin. Jeg vil vedde på at et hvilket som helst individ, i hvilken som helst annen jobb, ville mistet jobben rimelig fort om de nektet å gjøre en såpass vital del av jobben sin. Hadde en muslimsk servitør nektet å servere svin på restaurant vil jeg vedde alt jeg eier og har på at det ville blitt et ramaskrik uten like. «Men h*n visste jo det var skinkestek på menyen når h*n søkte.» Og fastlegene visste at det hørte stillingsbeskrivelsen til å henvise til abort. Egen overbevisning eller ikke.

I 2012 ble det utført 15 216 svangerskapsavbrudd i Norge - på landsbasis tilsvarer det 13,0 aborter per 1000 kvinner i alderen 15 til 49 år.* Femten-tusen-to-hundre-og-seksten individuelle historier, femten-tusen-to-hundre-og-seksten jenter og kvinner i full desperasjon. "Alle mennesker har menneskerett" sies det, og for meg settes en mor over et ufødt barn.

Så kjære abortmotstander. Ingen skal tvinge deg til og hverken utføre eller å få utført en abort. Samtidig er det uetisk av deg å skulle bestemme over hvor vidt andre skal bli foreldre eller ei. Kjære deg som er for reservasjonsretten: Ønsker du et samfunn hvor det er akseptert å sette seg på bakbeina mot en arbeidsbeskrivelse man på forhånd visste om? Kjære deg som er imot aktiv dødshjelp: Er det i din rett å bestemme når noens liv skal avsluttes?

Det skremmer meg.

Det skremmer meg at noen, med hånden på hjertet, mener at de er i stand til å ta slike livsviktige avgjørelser i andre menneskers plass.

Nei til reservasjonsretten. Signer her.

* abortstatistikk
** bildelink