Som de fleste sikkert har fått med seg så befinner jeg meg for tiden tilbake i USA hos vertsfamilien min, og i den anledning tenkte jeg å skrive en liten oppdatering på hva jeg har drevet med den siste uka eller så!
Tirsdag, 29 Juli
På tirsdag forrige uke satt jeg kursen tilbake mot Oklahoma City. Jeg var mildt sagt dritnervøs: ikke for å reise alene, men for å se alle igjen. Det var veldig avslappende å reise alene, og jeg hadde kontroll hele veien. På flyvningen OSLO - Newark var det en del som skulle reise på utvekslingsår, så jeg kom i prat med tre jenter som gledet seg kjempemye til å møte vertsfamiliene sine. Jeg håper det går bra med de, og at de har kommet seg i ordning! Føler det er nesten unødvendig å påpeke at jeg kjente et lite stikk av sjalusi når jeg så hvor spente de var.
På flyturen over til New Jersey ble jeg plassert ved siden av en kjempehyggelig jente fra Denver. Hun hadde vært å besøkt kjæresten sin i Norge, som hadde vært på utveksling der for et par over siden. Hun var svigerdatteren til en av flyvertinnene, så vi fikk spesialbehandling hele veien over. Fikk mat først, all ekstra drikke/snacks gratis, velge hva slags mat vi ville ha osv. I tillegg klikket vi kjempegodt og hadde masse å snakke om, så flyturen gikk ganske fort, selv om det ikke ble så mye søvn på oss. Planen var å spise sammen etterpå siden begge hadde ganske lange layovers, men ettersom hun gikk rett igjennom immigration pga amerikansk pass, ble jeg stående i to timer... Vi landet nemlig litt for tidlig, slik at køene bare ble større og større. Fikk dessverre ikke nummeret hennes heller, så der ble til at jeg spiste alene for å si det sånn...
Bytte av fly og venting gikk kjempegreit. De åtte timene jeg måtte sitte i New Jersey føltes derimot milelange ettersom jeg ikke hadde sovet stort de siste 24 timene, og jeg kunne ikke sove der heller ettersom jeg måtte passe på baggasjen min. Spiste litt Qdoba (Mexicansk mat - det var himmel etter en så lang reise), og peiset på med double shot espresso's for å holde meg våken. Heldigvis var det WIFI, så det gikk med et nødskrik.
Flyet til OKC var like lite som jeg husket fra sist gang. To seter på høyre siden, et sete på venstre side. Hvis jeg noen gang får meg privatjet blir nok det størrelsen på flyet for å si det slik. Jeg satt most mellom en tykk dame og veggen, som hadde tatt opp armlenen mellom oss fordi hun var for tykk (.....), så det ble ikke så mye søvn på den turen heller. Heldigvis gikk de fire timene unna relativt fort, og brått sto jeg på samme flyplass som jeg sto på to år tidligere.
Jeg fikk den velkomsten jeg helst skulle fått første gang jeg kom hit. Jeg ble møtt med klemmer og smil, og ikke minst et "Welcome home, Nora" skilt. Vertsmor Linda, vertsfar Ben, vertssøster Lori og min gamle kontaktperson/eksvertsmor Pat var kommet for å møte meg. Det eneste som gikk rundt i hodet mitt på det punktet var "....Det er hos disse menneskene jeg skulle vært hele utvekslingsåret mitt". Og selv nå, en uke senere, må jeg si at det er kjempegodt å være hjemme.
Onsdag, 30 Juli
Av en eller annen grunn våknet jeg ganske tidlig (sikkert jetlag..), og jeg kunne virkelig kjenne på kroppen at jeg hadde resit dagen før. Vertssøster Lori, Marley og jeg begynte å se på Frozen, men det ble mest prat. Når enda en venninne, Kaylyn, kom over, ble det til å skru av hele filmen for ingen fikk med seg noenting.
Rundt 13:30 kom bestekompisen min Henry og hentet meg, og vi dro og fikset amerikansk nummer til meg, og dro på IHOP (international house of pancakes) for å spise lunch. Jeg innså hvor mye jeg hadde savnet Henry, og ikke minst amerikansk mat. Godt, og superbillig. Rett etter dro vertsbroren min Mitch og jeg for å bowle. Vennen vår Khurram skulle egentlig være med (Khurram sitter ved siden av meg nå forresten), men noe kom i veien så det ble bare vertsbror og jeg. Jeg tapte underlegent, så vi dro på Dick's sporting goods og kjøpte litt treningstøy isteden, for så å hente hunden hos Vetrinæren, og dra hjem. Det var overraskende at hunden faktisk kjente meg igjen.
Vertsmor hadde laget middag, så der satt vi alle sammen (minus vertsfar) og spiste middag, akkurat som gamledager. Meg, vertssøster, vertsmor, og tre skrubbsultne vertsbrødre. Needless to say gikk jeg sulten fra den middagen. Det er nemlig ikke nok til en porsjon nummer to etter vertsbrødrene mine har forsynt seg... Der går der fort unna, og i store porsjoner for å si det sånn. Men jeg liker det. Det er hjemme.
Jeg løp rett fra middagen og ut på dessert/middag på BJ's brewhouse, som forresten var den første restauranten jeg noen gang spiste på i Oklahoma, med bestevenninnen min Madelyn, Juliana, Carolyn og en annen venninne. Jeg spiste en forrett, og en berømt "Pazookie". Pazookie er en slags kjekskake-sak med is på. Høres muligens litt spesielt ut, men det er himmelsk godt. Det var kjempegodt å se jentene igjen, og jeg sovnet som en stein når jeg kom hjem den kvelden, registrerte så vidt at en venninne, Karla, sov hos oss....
Torsdag, 31 Juli
Torsdagen hadde ting endelig begynt å roe seg litt. Vertsøsster og jeg slappet av, løp litt ærend osv. Jeg dro og tok pedikyr med bestevenninnen min Madelyn (helt til venstre på bildet over), og en annen venninne, Josie. Josie reiste nemlig bort dagen etter, og det var bare da hun hadde tid til å henge. I allefall var det utrolig hyggelig å få litt tid med henne, og jeg fikk føttene mine pent knadd og tatt på neglelakk på... Det var ekstremt nødvendig for å si det sånn. I Norge driter vi jo en lang marsj i neglene våre, men her i USA er det skikkelig big deal.. Føler at "alle" drar å fikser neglene sine. Så ble det det, da.
Siden dro vertsøsster og jeg på trening, og vi slappet av resten av kvelden. Jeg fikk leggetid kl 23 av vertsforeldrene mine siden jeg var så sliten etter reisen, men fortsatte å løpe rundt med vennene mine... Syntes det var godt å "kjenne på kroppen" at de fortsatt er foreldrene mine, selv om det var litt irriterende der og da, ettersom jeg hadde flere planer. I allefall sov jeg utrolig godt.
.... Mer kommer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar