Siden sist så bare...

Brått så hadde jeg tatt en twinrix, fullført søknaden og fått den sendt til USA, fullført første termin på VGS, pakket til Østerrike, kjøpt ferdig julegaver... Gud hva jeg har fått til!

Når jeg tidligere har jeg vært ute og reist med CISV til Mexico, har jeg tatt tatt alle hepatitt-A sprøytene da dette er påkrevd. "Great," tenkte jeg da legen skrev det inn i vaksinasjonskortet mitt, "én vaksine mindre!". Har du møtt meg uka før jeg skal ta en sprøyte ser du virkelig hvor stor sprøyteskrekken er. Tropper opp på vaksinasjonskontoret og tenker kjekt at - HEY - jeg må bare ta fem vaksiner for å komme meg til USA! Istedet for syv! Glede! Men så bare...

"Men da setter vi en twinrix da." stillhet.
"Hæ? Men jeg har jo tatt alle hepatitt-A sprøytene, jeg skal vel ikke ta en dose til?"
"Jeg liker ikke å sette rene B-sprøyter skjønner du. Liker best å sette de med A. Så jeg setter en twinrix." Hva i all verden....
"Det bli vel litt teit å sette flere doser A enn jeg strengt talt trenger da? Du kan jo bare sette en B?"
"Skal du ha sprøyta eller ikke?" jeg merker hun begynner å bli smålig irritert.
"Er det farlig å ta flere doser A enn nødvendig da?"
"Neida, det skal nok gå bra, da er du jo heeelt sikker, he-he," hun er fornøyd over sin egen overbevisningskraft.
".. Så sett den twinrixen din da. Men jeg mener fortsatt det er tåpelig å ta mer A enn jeg trenger."
"Ja det gjør du nok."

Så brått kommer jeg til å ende med å ha tatt seks doser hep-A da, dere. Nydelig. Flotte greier. Ja ja, hva skal man gjøre? Så kom brått dagen, 12. Desember, en mnd etter fristen min.. Søknaden var halvveis ferdig, ikke hadde vi tatt familiebilde, og ingenting var fremkalt, passfoto var saga blått og alle papirer var rotet rundt. Hadde noen foreslått at en orkan hadde vært på færde tror jeg de fleste hadde slått seg til ro med det.

14. Desember - jerninnspurten. På en time eller to ble familiebilde og passfoto tatt, fremkalt, karakterkort, vaksinasjonskort og alle mulige andre papirer ble organisert, scannet inn, bim-bam-bom. I syvtiden var den endelig sendt. For en lettelse.

16 Desember - Søknaden ble... GODKJENT! Første forsøk! Null stress! Sendes til USA! Svarte på et spar spørsmål så godeste Mariann fikk sendt inn skvipet.

Så nå sitter jeg her med skinka godt plantet mellom sofaputene med tidenes julero. Om et par timer kommer verdens beste venner klare til grøt og gløggkos. Det er så rart å tenke på at neste år blir det hverken ribbe eller gløgg. Kan vel trøste meg med at det muligens blir eggelikør og kalkun. Liker hverken av delene. Det er vel da det handler om å tilpasse seg?

I går var jeg og pappa ute for å handle julegaver - da selvfølgelig på Elkjøp. Midt på DVD-sesongboks hylla står himmelen. Nemlig Jul i Skomakergata episode 1-24! Lurer på hva jeg får i julegave neste år, gitt! Hihi, hjerte! Bortsettfra det var det lite liv på Elkjøp, og det nest-mest spennende som skjedde bortsettfra DVD-åpenbaringen var da jeg så fint klarte å voldta tommelen min med teip-dispenseren. Det er nok få som vet hvor blodig det faktisk kan bli med en teip-dispenser involvert.

Nok om det - jula står for tur, Østerrike er nært, og jeg er klar! 2012? Nu kör vi!