Runner-girl

Først og fremst vil jeg anbefale å sette på "eye of the tiger" for å komme i stemning for dette innlegget. Jeg vil også si det er lurt å sette seg ned, slik at jeg ikke står ansvarlig for potensielle hjerteinfarkt. Takk.

Den dagen jeg endelig setter mine bein på Ephraim familiens plen er det ikke mer å gjøre enn å gå inn, snøre på løpeskoene og dukke opp på Coach Beale's løpebane. Jeg skal nemlig begynne på Cross Country, eller som vi sier på godt Norsk, løping. Allerede her forventer jeg at minst halvparten har gitt seg hen over i sjokk.

Helt ærlig sto det mellom Track & Field (friidrett) og Cross Country (løping), og ettersom friidrett er mange ting jeg ikke behersker (kasting av baller, høydehopp++), og løping er én ting jeg suger på fant jeg ut at løping var smålig sikkert. Om ikke hele leserskaren min har pådratt seg hjerteinfarkt innen nå, får jeg antageligvis et selv etter mine ti første løpte meter.

Men ærlig talt, dette får nå gå bra! Jeg må innrømme jeg er farlig glad i søppelmat, så kanskje denne løpingen er for det beste. Et år i USA er ikke akkurat den beste behandlingen av kroppen!

Her skulle jeg egentlig ha et løpebilde av meg selv, men jeg har vel strengt talt aldri løpt en eneste meter i hele mitt liv. Jeg kan strekke meg til litt vill og hemningsløs jogging om jeg f.eks står i fare for ikke å rekke et fly. Utenom det... Ja... Nei. Dette blir spennende.

Mammas reaksjon..? "Haha, nei, seriøst, hva skal du begynne på?" Tilliten er virkelig stor her i huset.

Jeg har pratet med Coach Beale, og jeg er gledelig velkommen. Så da løper vi da!

Gr8...