It's always a good time

Til nå har jeg ikke orket å fortelle om at jeg er syk osv, men det får jeg spare til en annen gang. Spare på de heite nyhetene vet dere.. Forsåvidt er det bare jeg som er heit i denne omgang (38-39C), og steroidene (ja..) jeg har blitt satt på av legen gjør at jeg er våken 24/7, noe som i lengden har blitt litt slitsomt. På den positive siden har jeg uendelig energi, til tross feberen og alt det andre som følger med.
Nå er klokka 06:30, det er mandags morgen, og alle lurer sikkert på hvorfor jeg sitter her og blogger. Hadde det ikke vært for at jeg er lys våken hadde dette aldri skjedd, så dere får nyte det mens dere kan!

Om en førti-fem minutters tid blir jeg hentet av Lada for å dra på skolen, med et lite stopp innom enten Starbucks eller 7/11 først. Det er de dagene USA ikke er så galt også. Det jeg er mest stolt for tiden er at jeg har lært meg å skru av alarmen så jeg slipper å gi vertsmor og vertsfar hjerteinnfarkt hver gang jeg skal åpne inngangsdøren for å sjekke temperaturen før de har stått opp. Det var sannelig på tide - hadde dette pågått enda et par dager tror jeg vertsfar hadde satt en deadbolt på døra som hindret meg fra å åpne døren i det hele tatt. I alle fall, sånn går no dagan.

Nå skal jeg prøve å ordne meg og spise litt, noe som er en utfordring om dagen. Både ordning og spising altså. Det eneste som går min vei er å få ned væske, men det er da ikke en genistrek selv for meg. Vertsmor skal ringe en spesialist i dag så vi får det unnagjort, så forhåpentligvis, så lenge det går opp med forsikringer osv, blir det operasjon før Thanksgiving! Just my luck!