Jeg står her med tomme hender

Jag är hemma. Hjemme i Haslerudveien 6A som jeg satt i for tolv måneder siden, klar for livet.

Endelig er jeg hjemme, og teknisk sett har jeg ingen forpliktelse til noen lenger og jeg kunne lagt ut om sannheten om USA året mitt, og ikke minst alt jeg har måttet sjult for dere for min egen trygghets skyld,  for at vertsfamilien min og kontaktpersonen min skulle være trygge, og ikke minst at jeg selv skulle kunne fortsette å bo på samme sted.

Det er så utrolig mye jeg har villet skrive så folk har kunnet fått ett innblikk i hvordan det kan være. Ikke nødvendigvis fordi jeg har syntes så veldig synd på meg et helt år, men fordi det har vært et utrolig nederlag å ikke kunne oppdatere bloggen, legge ut noe på Facebook, twitter osv. Alt for mye konfidensiell info på den tiden. Jeg er jo så glad i å skrive.

Skriver mer senere, må tenke litt på det.